I torsdagens iTromsø spør lederskribenten om det er vanlig at Statens vegvesen er part og pådriver i en veisak og om vi som fagpersoner skal stå steilt på en løsning. Det gir oss en god anledning til å forklare hva som er Statens vegvesens rolle og litt om prosessen vi er inne i rundt Transportnett Tromsø.
LES BAKGRUNNEN: Bridge over troubled water
Tirsdag ble forslaget til ny Tverrforbindelse og Kvaløyforbindelse lagt fram. Arbeidet er et resultat av to års tett og godt samarbeid med Tromsø kommune og Troms fylkeskommune – også på øverste politiske nivå. Styringsgruppa har vært ledet av byråd Britt Hege Alvarstein, mens Frid Einarsdotter Fossbakk som er leder av byutviklingskomiteen, har vært med i referansegruppen og deltatt på mange møter i styringsgruppa. Tromsø kommune har bidratt med både prosjektleder og mange fagfolk, og samarbeidet har vært svært godt.
Det er gjort et grundig arbeid, med delutredninger og folkemøter underveis. Til sammen er syv hovedalternativer er vurdert. En sentral premiss har vært å løse kapasitets- og beredskapsproblemene på dagens Kvaløyforbindelse. Samtidig skal løsningene vi velger bygge opp under de målene vi ellers har for en miljøvennlig byutvikling i Tromsø. På bakgrunn av dette har Statens vegvesen anbefalt å bygge en ny bru litt sør for dagens Sandnessundbru. Utredningen presenterer også andre alternativer, der vi lister opp fordeler og ulemper og anslår kostnader.
Statens vegvesens oppgave er altså å legge fram et best mulig beslutningsgrunnlag for politikerne – på oppdrag fra politikerne. Vi har anbefalt en løsning basert på faglig utredning. Vår jobb er å vise alternativene og konsekvensene av de ulike valgene.
Statens vegvesen er også pålagt å gjøre økonomiske vurderinger. Det er selvfølgelig opp til bevilgende myndigheter hvordan pengene skal brukes. Men i en faglig utredning stilles det krav om å få fram sammenhengen mellom pengebruk og effekten for samfunnet og hver enkelt trafikant. Statens vegvesen forholder seg til økonomiske føringer fra regjeringen og fra fylkeskommunen og må ta hensyn til forventede rammer når vi planlegger.
Statens vegvesen lager utredninger, peker på alternativer og kommer med faglige anbefalinger. Dette gjør vi ikke som «part» eller «pådriver», men for å utføre vår lovpålagt oppgave. Deretter legges våre råd fram for offentligheten og til allmenn debatt før politikerne vedtar løsninger og bevilger penger. Dette er et godt system.
Det spesielle med denne saken er at flertallet i byutviklingskomiteen i stedet for å invitere til en bred og engasjert debatt basert på den faglige utredningen, bruker to timer på å konkludere med en helt annen løsning.
Statens vegvesen står ikke steilt på en bestemt løsning.
Men vi håper at folk i Tromsø skal få mulighet til å sette seg inn i alternativene og anbefalingene før politikerne tar sin endelige beslutning. Med det gode samarbeidet som har vært mellom Statens vegvesen, kommunen, fylkeskommunen og engasjerte innbyggere så langt, ser vi fram til den prosessen.