Sett fra et maritimt ståsted er tunnel langt å foretrekke fremfor to bruer i et trangt sund, som fra før av har et vanskelig seilingsløp for større fartøyer.
Tromsø anløpes jo i dag av store cruiseskip, noen av disse seiler gjennom Sandnessundet – enkelte over 200 meter lange, 25–30 meter bredde og dyptgående fra 6–8 meter.
Eksisterende bru har en seilingshøyde på 41 m, det samme som Kjeldsundbrua. Farleden er mye brukt til gjennomgangstrafikk av større fartøyer. Kystverket har mudret ei renne med minste dybde 10,4 m. I forbindelse med mudringen av renna ble det fjernetom lag 130 000 m² masse mellom Langnes–Sandnes. Utenfor renna er det fortsatt grunne partier.
Selv om større fartøyer har baugpropellene (baugtrustere), som gjør at se kan endre kurs under sakte fart, må det også tas hensyn til at det kan være opp til 2–3 knops strøm i sundet. I tillegg kommer forhold som tåke, snøbyger og/eller mørke som byr på utfordringer under navigering i ei trang skipsled.
Større fartøyer og økt trafikk øker kravene til kapasitet i farledene og derfor er det nødvendig å legge vekt på kravene til sikkerhet og fremkommelighet for alle som ferdes til sjøs. To bruer med noen fartøylengders avstand vil i verste fall begrense bruken av Sandnessund som hovedfarled.
I rapporten fra folkemøter i mai 2014 vedrørende «Kommunedelplan for ny tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya» var det bare en av deltakerne på møte som ba om at det måtte tas hensyn til skipstrafikken, da sundet er en hovedfarled. En annen nevnte at bruer vil ødelegge estetikken i området og vil komme i konflikt med flytrafikken.
De øvrige syntes bare å være opptatt av landtrafikkløsningen og miljøet.
Det er bra at man er kommet godt i gang med planarbeidet for landforbindelse til Kvaløya, men vi må ikke glemme at Sandnessundet er ei viktig farled.
Ikke bare for Tromsø, men for hele landsdelen.