Dette er prisen blakke studenter må betale, som allerede har problemer med å få endene til å møtes. Til sammenligning må ansatte på UNN med fulltids jobb, og god lønn, betale 400,- i måneden.

Parkeringsavgiften ble innført med begrunnelse i miljøtiltak, hvor målet er å få flere til å gå, sykle eller ta buss. Her er derimot problemet: veiene fra flere av studentboligene, deriblant Mortensnes studentboliger med et stort antall barnefamilier, mangler det fortau, og det er dårlige smale veier. Skal man sykle fra studentboligene ved Prestvannet, Elverhøy og Åsgård er ikke sykkelstiene flatet ut, slik at man etter å ha syklet opp alle bakkene er gjennomvåt av svette når man endelig kommer fram.

Konsekvensen for seg selv er at man blir sittende og fryse, og for studentene rundt er konsekvensen vond lukt. Bor man lenger unna vil buss være det beste alternativet. Det samme gjelder for resten av studentene det halve året når det er is og snø på veiene, og temperaturene er langt under null. Men er det egentlig et bra alternativ? De dagene jeg kjører bil, tar det meg ti til femten minutter med bil. I dag tok jeg derimot buss. Jeg sto først og ventet på bussen som var syv minutter forsinket. Denne forsinkelsen førte igjen til at jeg mistet bussen videre fra sentrum. Jeg stilte meg da opp på busstoppet og ventet på neste buss. Denne bussen var derimot fullstendig full, og slapp ikke på flere enn fem personer som klarte å presse seg inn bak.

Denne muligheten var derimot bare til stede for dem som hadde busskort. Vi resterende tyve personene måtte igjen stå og vente på neste buss. Når denne kom noen få minutter senere var det cirka fem sitteplasser igjen. De resterende måtte stå hele veien til universitetet, mens de som sto og ventet på bussen på busstopp nærmere skolen ble forbikjørt, da denne bussen også nå var full. Dette «gode» kollektive transportalternativet tok meg 52 minutter i dag, med den følge at jeg ble ti minutter forsinket til timen. I mellomtiden var en av mine medstudenter som hadde kjørt kommet seg til skolen, hvor hun sto i kø i kantina for å betale en kaffe som også er blitt satt opp prisen på.

PS: – Til opplysning vil parkeringsavgiften tilsvare over 10 prosent av vår månedlige inntekt. Siden vi må selge bilen, og ikke lengre kan kjøre hjem til respektiv slekt og familie som den gjennomsnittlige UiT-studenten har rundt om Nord-Norge, må vi i stedet bruke penger på fly. For alle oss studenter som er mer enn 25 år, vil det si flytbilletter som fort koster tusen kroner hver vei. – Og når Universitet nå oppfordrer oss til å ta bussen, hvorfor blir ikke prisene på buss satt ned til studentvennlige priser? – Og ikke minst, hvorfor er ikke parkeringsordningen behovsprøvd? Hva med studenter som har barn, eller som bor langt unna uten tilstrekkelige busstilbud?

Til sammenligning er parkeringen på forskningsparken tilrettelagt for nettopp disse gruppene. – Inntektene for studentparkering vil komme på cirka 1,3 millioner kroner i måneden, ikke medregnet gjesteparkering. Vi etterlyser informasjon om hva disse pengene skal brukes til. Det er opplyst at pengene skal brukes på sykkelstativ og andre miljøtiltak. Hvis disse sykkelstativene ikke blir belagt med gull og diamanter, lurer vi på hva planen er. Disse pengene burde gått direkte for å rabattere studentpriser på bussene, eller bygging av flere studentboliger nærmere skolen.