Regjeringen og samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen vil trafikkdøden til livs. Hovedbudskapet er bedre veier. Det mange ikke vet er at statsråden snakker om riksveiene. De utgjør kun 10 prosent av det offentlige veinettet i Norge. Våre 19 fylker og 428 kommuner forvalter nesten 90 prosent av veiene. Det gjør dem til svært viktige aktører i arbeidet for å redusere antall omkomne og hardt skadde i trafikken.
Trygg Trafikk ønsker å argumentere for at trafikksikkerhet må være et tema i valgkampen fram mot 14. september. I store deler av landet opplever lokalpolitikere at det økonomiske handlerommet er lite og at mange viktige og lovpålagte formål skal prioriteres. Det blir sagt at landet har en rik stat, men fattige lokalsamfunn. Vi ber staten bidra til en romsligere fylkes- og kommuneøkonomi, og vi ber politikere i fylkestingene og i kommunestyrene stå på for at så skjer. Samtidig må lokale politikere ta ansvaret for sine nedslitte og ulykkesutsatte veier. Særlig gjelder dette fylkesveinettet der vi ser en uforholdsmessig stor andel av dødsulykkene. Denne andelen er dessuten økende: fra 37 prosent i 2010 til 44 prosent i 2014.
Trygg Trafikk mener at trafikksikkerheten på ulykkesutsatte fylkesveier må prioriteres. Mange strekninger står på økonomisk vent for helt nødvendige utbedringer og/eller sårt tiltrengt vedlikehold. Det kan dreie seg om å bygge midtrekkverk, forsterke midtoppmerking og rydding av sideterreng. På andre strekninger er veidekket i elendig forfatning med hullete asfalt, store sprekker og dype spor. Nye sikkerhetstiltak og «oppussing» kan forhindre mange ulykker. Hvis politikerne samtidig kan fokusere mer på lokalt holdningsskapende arbeid, vil fylkene og kommunene styrke sitt ulykkesforebyggende arbeid betraktelig. Slikt skaper trygge lokalmiljøer med færre ulykker, som igjen fører til bedre omdømme og mer fornøyde innbyggere.
En rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) viser at vedlikeholdsetterslepet på riksveier har gått ned, mens etterslepet på fylkesveier har økt. En kan likevel ikke anklage fylkene for å nedprioritere veiene sine. I 2010 overtok de mer enn 17 000 kilometer med vei og 78 fergesamband fra staten. At disse til dels nedslitte riksveiene over natten ble fylkesveier, er blitt kalt «Norges verste gave». For å sukre pillen la staten halvannen milliard kroner på bordet, og anbefalte at fylkene i hvert fall brukte en milliard av de frie midlene til veiene. Den gang var vi mange som trodde at fylkesveiene ville bli liggende «brakk». Frykten var ubegrunnet. Fylkene har samlet sett brukt mer penger på disse strekningene enn staten gjorde, viser en kartlegging fra Vista analyse i 2014. Pengebruken er i stor grad lånefinansiert. Ifølge Vistas analyse planlegger derfor fylkene å bruke betydelig mindre summer til veiene de kommende årene. Det er et tankekors når RIFs rapport viser at staten nå spanderer 10 ganger mer til investeringer på riksveiene per kilometer, enn hva fylkene bruker på sine veier.
Å ta ansvar for nedslitt infrastruktur er ikke akkurat noen politisk paradegrein. Det er heller ikke særlig konstruktivt å skulle fordele skyld for dagens situasjon, mens flere strekninger forfaller. Trygg Trafikk vil heller be politikerne samarbeide om denne viktige oppussingen. Regjeringen må sørge for lokale økonomiske muskler, slik at kommunale og fylkeskommunale veier kan sikres. Men det tyngste ansvaret hviler på fylkespolitikere som nå ønsker våre stemmer. Skal ulykkene reduseres, må de prioritere trafikksikkerheten.
Godt valg!