I Kirkens SOS snakker vi om alt – også de vanskelige og tabubelagte tankene.
10. september ble verdensdagen for selvmordsforebygging markert. Vi vet at det bare i Norge er over 500 mennesker som begår selvmord hvert år. Det er fire til fem ganger flere enn dem som dør i drukningsulykker.
Hver person som dør i selvmord er en for mye, men Kirkens SOS tror vi alle kan gjøre noe for å forhindre det.
Et aldri så lite kompliment, en hjelpende hånd eller ‘Hvordan har du det?’ kan være det lille ekstra som redder dagen og gjør at man holder ut. Ensomhet og fortvilelse har verken alder, kjønn, nasjonalitet eller status. – Og det er slett ikke alltid at vi aner hva våre medmennesker sliter med i hverdagen. Under et plettfritt ytre og populære Facebookoppdateringer kan det finnes bunnløs fortvilelse og frustrasjon. Kanskje er det din venn, nabo, kollega eller slektning som trenger en liten oppmuntring i dag?
Kirkens SOS i Norge har i over 40 år vært i kontakt med medmennesker som opplever større eller mindre livskriser. Årlig tar vi imot nærmere 200.000 henvendelser via telefon, av disse besvarer Kirkens SOS Nord-Hålogaland rundt 7000. Omkring 20 prosent av samtalene omhandler selvmord. I mange av disse samtalene snakker også innringere og innskrivere om hva som gjør at de holder ut når livet kjennes ulevelig – og overraskende ofte er det små ting som er avgjørende. Føler man seg liten og alene kan et tilstedeværende og oppmerksomt medmenneske gjøre en stor forskjell.
I Kirkens SOS opplever vi at selvmord er et av de store tabuene i vår tid, det er fortsatt et tema som fremkaller mer stillhet enn samtale. Det er vanskelig å si at jeg tenker på å ta mitt eget liv, vanskelig å forklare noen at livet oppleves så ille at å forsvinne er eneste utvei.
For mange i en følelsesmessig eksistensiell krise er Kirkens SOS en redningsbøye. Det å vite at noen har tid til å lytte, og gir rom for fortvilelsen,- har berget mange liv. Slike initiativ kan de fleste av oss ta i vår krets eller i vårt nærmiljø.