I dokumentarfilmen ”Pøbler” får vi nok et vondt bevis på at det kan være vanskelig å fullføre skolen hvis man har dysleksi. Vi følger hovedpersonen Jan Olav, som strever på skolen og ender opp som en del av frafallsstatistikken.

Dysleksivennlig skole

Tromsø kommune har nå over flere år satset på etter- og videreutdanning av lærere. Det er en satsing vi støtter fullt ut. Vi trenger flere dyktige lærere i skolen. Vi er spesielt fornøyd med satsingen på kurs i regi av Dysleksi Norge hvor det gis opplæring i avdekking og oppfølging av vansker som dysleksi, dyskalkuli og språkvansker.

En bred og god satsing på dette i alle skolens ledd vil så kunne være en sterkt medvirkende faktor til at skolen blir dysleksivennlig. En dysleksivennlig skole er en bedre skole for alle elever. Tidlig innsats for alle elever er en nøkkelfaktor for å lykkes. Likeså en målrettet oppfølging. Dette er implementert i en dysleksivennlig skole.

• Vi forventer at det sittende byråd med H, Frp og V vil videreføre denne satsingen.

• Kan vi forvente at de rødgrønne med Ap i spissen vil videreføre dette?

• Kan vi forvente at byrådet eller de rødgrønne vil ta grep for å få flere dysleksivennlige skoler?

Solneset skole. Tromsøs eneste dysleksivennlige skole er nettopp Solneset. De ble sertifisert som dysleksivennlig i desember 2013.

I år har Solneset ved flere anledninger blitt kjørt fram som et eksempel til etterfølgelse av byrådet og den sittende regjering. Nå sist ved statsminister Erna Solberg sitt besøk på skolen for å vise at deres skolepolitikk leverer varene som de sier. Tromsø ligger også på landstoppen i etter- og videreutdanning av lærere, men vi har altså bare Solneset som dysleksivennlig skole. Hvorfor er det ikke flere skoler som blir sertifisert? Kan det ha en årsakssammenheng i at grunnstammen i mange skoler har vært så dårlig at dette tar tid å reparere.

Det er jo også et tankekors at det er så store forskjeller mellom skolene i en og samme kommune. For ikke å snakke om enda større forskjeller i opplæringstilbudet betinget ut ifra hvor du bor i vårt langstrakte land.

Hvor ble det av likeverdet og den norske enhetsskolen som politikerne snakker så varmt om? Er disse store ulikhetene det som politikerne kaller for lokale tilpasninger?

Ventelister hos PPT. Dette konstante avviket hos Tromsø kommune er mye omtalt tidligere. Kort fortalt er det ikke lov å stille opp venteliste/kø hos PPT. Men i Tromsø har dette vært et vedvarende problem for alle de barn det gjelder i en årrekke.

• Kan vi forvente at politikerne nå tar grep en gang for alle? Klagen på dette ligger nå inne hos Fylkesmannen for ente gang.

• Hva med de barna som nå sitter fast i kommunens nye system på kartlegging, utredning og evalueringer i skolen før henvisning til PPT. Foresatte må ofte vente over ett år før eleven blir henvist PPT. I mellomtiden gis elever tilpasset undervisning som ofte ikke følger K-06. Elever tas også ut av klassen i stort omfang.

Dette gjøres bevisst for å redusere henvisninger til PPT som igjen er et kostnadsbesparende tiltak for kommunen. Men er det til elevens beste?

Vi registrerer at byrådet med Høyre i spissen går ut i media og sier at klassestørrelsen ikke har betydning på elevenes læringsutbytte og støtter seg på internasjonal forskning. Da har de ikke satt seg godt nok inn i saken. I Norge har vi en inkluderende enhetsskole med et stort mangfold. Mange elever som krever ekstra oppmerksomhet. God tilpasset undervisning til alle elever fordrer at læreren har tid til den enkelte elev. Der støtter vi Aps forslag om 40 nye lærere i småtrinnet. Vi støtter også Høyre sin satsing på bedre lærere. Så vi sier som Ole Brumm: Ja takk – begge deler.

Det debatteres mye om lærertetthet i skolen og ansettelse av 40 nye lærere. Men vel så viktig som dette er jo stabilitet og en forutsigbar skolehverdag. Sykefraværet i skolen er for høyt. Dette medfører en utstrakt bruk av vikarer, som ikke er til elevens beste. Det er jo også de svakeste elevene som først merker reduksjoner i bemanning en på skolen. Det er jo dessverre ikke slik at vikarer settes inn fra dag 1.

Med å redusere sykefraværet 50 % oppnås en bedre stabilitet i skolen og innsparingene dekker på lang vei opp for ansettelsen av de 40 nye lærerne.

• Kan vi forvente at det tas skikkelige grep for å få ned sykefraværet i skolen? Eller er svaret å bare pøse mer penger inn i skolen?

I dagens skole har rektor en svært viktig rolle og bortimot uinnskrenket makt. Dette medfører at den enkelte rektor tar selvstendige valg på utvikling av sin egen skole. Dette igjen medfører større ulikheter skolene imellom. Et annet eksempel er jo håndtering av mobbesaker.

Da spør vi politikerne i Tromsø om de vil:

• Redusere rektors makt og innflytelse i skolen til fordel for en enhetlig utvikling og målsetting i Tromsøskolen styrt av politikerne? Da kan vi få en standard i skolen som alle må følge og tilbudet blir likeverdig og uavhengig av hvor eleven bor. På sikt må det jobbes for en nasjonal standard.

• Vil politikerne i Tromsø avsette rektorer som ikke tar mobbing på alvor?

• Ansette rektorer på åremål?