Sist søndag stilte vi opp i Tromsø for å ta imot våre sommergjester. I ventetiden ble vi enige om å besøke vårt museum, som så ofte ble besøkt da barna var i oppveksten på 1960-tallet. Nå var den besøkt av en handfull tyskere. Ved inngangen ble vi møtt med svære bannere på norsk og engelsk. "Hvem kom først?" spør betjeningen. Vår uro ble vel begrunnet da vi kom inn. I første etasje møtte vi en ensidig samisk utstilling av litteratur og bøker, alt som overhode må være forfattet på samisk.
Svenskesamene
I andre etasje møtte vi en «skapning» som skulle forestille en mann fra steinalderen. Figuren var utseendemessig fremstilt som «missing link», som nettopp var kommet ned fra trærne. Noen familie var ikke å se, og bra er det for oss etterkommere, men hvordan kunne denne figuren følge villreinen etter hvert som isen trakk seg ut av Europa, for så å lage rene kunstverk av helleristninger over det ganske land. Ikke minst her ved Rya hvor villrein, elg, sel og fisk er risset i berget. At svensksamene har fulgt tamrein, dog langt senere, men samme rute til Kvaløya var velkjent da våre besteforeldre var barn. Altså ikke over Tromsøya som fremstilt. Kitti-familien har nå i mange år vært bosatt på øya. Så den samiske utstillingen kontra «villmannen».
En lavvo eller gamme, ren og pen, uten en sotflekk, samt en samisk familie, utsmykket som rett fra Juehls Sølvsmie, og i en klesdrakt som fra et samisk storbryllup. Et hav av tid stilt opp mot hverandre. Men som min nabo har tolket problemet: Når isen trakk seg tilbake satt samene på iskanten og ventet på nye landsmenn. Ja, mon tro det. Det neste er en stor samisk avdeling i andre etasje.
Her var mer behov for en jernbanevogn, og ikke rein og pulk i hopetall for å frakte alt som var blitt samisk. Et samisk hus/gamme lignet utrolig på vikinghusene på Borg i Lofoten. Ja, selv juksa til bestefar som finnes i ethvert gammelt naust er blitt samisk. Samt fiskeredskaper som krevde både stor båt og sjøvante mannskap. Samt oldtidsgraver med godt bevarte ullklær. Hadde flyttsamene sauer også? Utstillingen er utrolig, og må sees. Ta gjerne med noe å notere på, og si din mening.
Hardtarbeidende, men fraværende
Vi andre nordmenn, med en historisk kystkultur som er helt unik, var som forventet helt fraværende. Når Ottar fra Lenvik møter Veidemenn og fuglefangere på sin ferd, og selv bor lengst nord i landet, må det være oss han forteller om. Finner og kvener, med sine lafta hus og sauna, er selvfølgelig også fraværende. Et hardt arbeidende folk, som med sin hakke og spade bygde mange av de fineste gårdene i Troms og Finnmark.
Blant annet Forøy i Malangen finner vi en oldemor fra Torneå, også en del av vår familie, som i dag teller langt over tusen medlemmer. Dessuten var finlenderne tøffe fiskere og fangstmenn, så når Virkola og Matillas, to kjente ishavsskippere fremstilles som samer, så må man lenger ut på vidda. Begge var og blir finlendere. Men for all del, med 38 års fartstid på alle hav, derav 20 sesonger i Arktis, sommer som vinter, har jeg full forståelse og respekt for flyttsamenes hverdag. Jeg vet hva det er å høste av arktisk natur, men jeg tror ikke vi passer i hverandres yrker. Nemlig!