Tromsø Skipperforening ser med stor bekymring på det politiske løpet Troms fylkeskommune har lagt til grunn, for en tiltenkt flytting av Tromsø maritime skole.
Tillitsvalgte har ikke bare varslet brudd på alle demokratiske og politiske spilleregler i prosessen, men ser også vanskeligheter med å rekruttere kvalifiserte lærere. Omstillingen det er lagt opp til, påvirker uvilkårlig arbeidsmiljøet og skolens oppgave som utdanningsinstitusjon.
Tromsø Skipperforening har fulgt nøye med på saksforløpet etter fylkestingets vedtak. Det er sjøsatt en stor omstilling for skolen, som har ansvar for utdanning av sjøfolk til hele fartøy- og skipsflåten – uten å vektlegge verken konsekvenser av en flytting, eller gryende fremtidsmuligheter.
Arealbehovet for sjømannsutdanningen er gitt i STCW-konvensjonen, som setter minimumskrav innen opplæring, trening og sertifisering. Det reelle arealbehovet bør derfor avklares før endelige avgjørelser tas om Tromsø maritime skole.
Det er med en viss undring vi også ser at VG2 maritime fag og Fagskolen ikke er nevnt i tilbudsstrukturen fra en dertil oppnevnt arbeidsgruppe, under ledelse av fylkesutdanningssjefen.
Foreningen har full forståelse for at folkevalgte, som går inn i et tungt, politisk samfunnsansvar, ikke nødvendigvis har den kompetansen som kreves i et høyt spesialisert utdanningsfelt. Det har nå ført til en stor usikkerhet for den maritime utdanningen i Tromsø – og ikke minst for de seilende.
Tromsø Skipperforening har et 100-talls maritimt utdannede medlemmer, de fleste innen offshore og fiskeri, men omfatter også alt fra kyst til «world wide».
Dette er personer som nødvendigvis må følge nøye med, både på utdanning og etterutdanning for utstedelse/vedlikehold av maritime sertifikater. De vet hva som etterspørres i det maritime skoleverket for til en hver tid å ha gyldige rettigheter.
Konsekvensene av det som i mange år har skjedd med den maritime utdanningen i Tromsø, er en forvitring av tilbud og kompetanse. Våre medlemmer føler det på kroppen. Det ligger nærmest i dagen, at Troms fylkeskommune, i likhet med andre selskapsdannelser, bør søke kompetanse i store omlegginger. Vi har sett konsekvensen av manglende sådan ved tidligere anledninger.
- En rasering av maritim utdanning
Tromsø Skipperforening har lang historie som rådgivende organ for både offentlige og private institusjoner som trenger våre råd. Ei heller skal glemmes tjenester for statlige institusjoner i arktiske strøk.
I brytningstider innen vår sektor, stiller vi gjerne vår kompetanse til disposisjon, for å bidra innen planlegging og konsekvensanalyser.
Det som skjer i Tromsø går ikke upåaktet hen. Byens omdømme på landsdelsplan, er nedbygging av maritim sektor – mens andre satser. I Tromsø finnes fortsatt materiellet, og simulatorkapasitet, men det fryktes at seilende i byen vil søke utdanning og kursing andre steder i landet.
Frykten er paradoksalt nok blitt mindre relevant med tiden. For allerede nå må sjøfolk reise ut av landsdelen for å ta sertifiserte kurser.
En av konsekvensene er at private aktører på maritim utdanning allerede er etablert i byen, for å overta et voksende marked. De søker nå blant annet leie av den til dels store overkapasiteten på simulatorer i byen, men har problemer med å få svar.
Ved Tromsø maritime skole er til eksempel simulatoren i bruk bare tre halve dager i uka, og slikt blir det ikke butikk av. Rederinæringen forespør også simulatortrening på dynamisk posisjonering, uten å nå frem.
Manglende satsing innen sjømannsutdanningen, skjer stikk i strid med nordområdenes overordnete, politiske målsettinger. «Fyrtårn-begrepet» har vært brukt ved mange, festlige anledninger i fylket, men er så langt ikke effektuert. Skal den maritime utdanningen i byen opprettholdes, må det helt klart investeres deretter.
Skipperforeningen stiller også spørsmål ved fylkeskommunens skolepolitiske målsettinger. I vedtak og utredninger stilles overhode ingen spørsmål om konsekvenser. Det burde ha vært overordnet i skolepolitikken, å ha fokus på hvilke utdanninger som fører til ledighet, og hva som gir sikkert arbeid.
Konjunkturbarometer for Nord-Norge, utarbeidet av Innovasjon Norge og SpareBank1, bør nå være vel kjent i besluttende, politiske kretser. De fleste er både overrasket og undrende, over den arrogante linje man har lagt seg på.
Det er så langt ingen signaler på at man har forstått arbeidsmarkedets reelle behov, og tilrettelagt deretter i skoleverket. I stedet prioriteres linjer som utvilsomt fører til ledighet. Nå ønsker vi på vegne av det maritime samfunnet i vårt distrikt, å få fakta i skolepolitikken på bordet, i god tid før en avgjørelse i fylkestinget 24. juni.
Klare meldinger i nevnte barometer er ikke til å misforstå. Der står det til eksempel under kapittelet for vekst: «Det er de sjøbaserte næringene som vokser aller mest i nord. Både sjømat (fiskeri), maritim og offshore har høye, årlige vekstrater. Alle disse næringene overgår de tilsvarende i resten av landet».
Tromsø Sikkerhetssenter er enn så lenge en høyst kvalifisert avdeling av Tromsø maritime skole. Men fylkestinget har vedtatt salg, angivelig fordi fylkets driftsform ikke er tilpasset næringslivet.
Markedspotensialet for senteret er såpass stort, at det alt nå kan ha for liten kapasitet. 1.600 mann i maritime næringer står umiddelbart for tur i sikkerhetsopplæringen. Etter investering i redningssimulator for helikopter, har senteret nok et ben å stå på.
Tromsø Skipperforening er ikke i tvil om at senteret har en svært viktig rolle i en maritim klynge i nord, i spann med satsing på maritim utdanning og perfeksjonering. I realiteten en grunnstein i oppbygging av arktisk kompetanse i nordområdene.
Av samme grunn er vi på vegne av våre seilende mannskaper, ikke så lite bekymret over sikkerhetssenterets fremtid i Tromsø. Vi er kjent med at utenlandske selskaper, med lokale stråmenn, alt har gjort fremstøt mot Tromsø Sikkerhetssenter.
Et utenlandsk postkasseselskap i Tromsø gagner verken mål eller hensikt – ei heller en lokalt forankret økonomi.
I foreningen er vi opptatt av at fylkets folkevalgte ikke går til hastige valg og avgjørelser for pengenes skyld, men om så bruker lokal, rådgivende kompetanse før en avgjørelse tas. Poenget er at sikkerhetssenteret forblir på lokale hender – med lokal kompetanse i den eksisterende maritime klynge i Tromsø.