Det føles rart å sitte på årets varmeste dag og skrive leder om at folk flykter til Syden, men sommeren har nå en gang ikke vist seg like suveren som fjorårets var, og den kommer neppe heller til å bli det. Da er alternativet å velge seg en eksotisk location hvor en: 1) ikke blir utsatt for «hassle», 2) som ikke bryter med for mange etiske prinsipper og 3) som kan skilte med både godt vær og godt underholdningstilbud, hva en nå enn legger i det. Å treffe på alle tre punktene viser seg imidlertid stadig vanskeligere.

La oss ta det mest nærliggende eksemplet – Hellas. Landet har i en årrekke vist en forunderlig evne til å drive en vellykket turistindustri, selv om det i praksis har vært konkurs. Men når bankene plutselig stenger, står vi overfor desperasjon av et ganske annet kaliber enn tidligere. Nordmenn blir rådet til å tømme norske minibanker for euro, ettersom greske restauranter ikke lenger lar deg betale med kort. Der er nokså forståelig, i og med at de ikke kan være sikre på om de noensinne får se pengene. Og i panikken begynner noen grekere å rane turistene som kommer fullastet med euro. Bildet av Hellas som det perfekte ferielandet har nå fått sprekk i glasset og en ramme som henger og dingler.

Hva så med Nord-Afrika? Egypt og Algerie har vært særs ustabile, rent politisk, og er sånn sett ikke egnede valg. Tunisia var stedet hvor man hadde revoltene på armlengdes avstand, inntil det i mars i år smalt alvorlig. En terrorist som åpenbart ønsket å ramme turistindustrien, starter et raid der han til sist hadde drept 17 tilreisende og to tunisiere på et museum. 26. juni plaffet en annen ned 38 på en strand, deriblant 30 engelskmenn.

Marokko kan være løsningen hvis man velger å lukke øynene for den okkupasjonen og undertrykkingen de driver med i Vest-Sahara. I likhet med Tyrkia har Marokko jobbet hardt med å renvaske sitt renommé når det gjelder menneskerettigheter, men selv om folk har fått det adskillig bedre siden Kong Hassan II forsvant, er det ikke akkurat stuerent.

Tyrkia er det mest populære reisemålet for tromsøværingene denne sommeren. Heldigvis har det tyrkiske militæret og kurdiske PKK opprettholdt fredsavtalen, så politisk har de vel sitt på det tørre. Så vidt. Man skal likevel ikke lenger tilbake enn til oktober 2013 for å finne sist gang tyrkiske myndigheter skjøt med skarpt og brukte tåregass, vannkanoner, klubber og seksuell trakassering i kampen mot demonstranter i Istanbul.

Hvilke andre alternativer har man? Bulgaria? Ringer uttrykket «Bloody Beach» en bjelle? Thailand, da? Det er mulig jeg henger meg opp i detaljer, men jeg synes det er ganske kleint å være på steder hvor sexindustrien så til de grader dominerer. Jeg har selv bare vært i Phuket, men så vidt jeg kunne se, var i alle fall halvparten av tettstedene på øya kun lagt opp for sexturisme. Og Phuket er attpåtil ett av stedene i Thailand som IKKE regnes som sexreisemål. Jeg dømmer ingen, men for min del er dette ugreit.

Ja, men da er vel Gran Canaria et alternativ? Jo, hvis du ønsker å treffe det tristeste og mest primitive den norske landsbygda har å oppdrive – vær så god! Med fare for å låte som en heimføing – det tryggeste er nok å holde seg hjemme.

Hvis man går alternativene etter i sømmene, virker det plutselig ikke så forferdelig om badetemperaturen er 12 grader, halvliteren koster over 90 kroner og en blir nødt til å iføre seg stillongs under shortsen.