Til tross for nedgangen anbefaler ikke forskerne reduksjon i jakta. De mener at jegerne og deres hunder er viktige for å overvåke rypebestanden - en overvåkning som skjer ved at rypene jages opp og skytes.

Begge forskerne er selv rypejegere, og det kan forklare hvorfor rapporten ikke nevner jakt som årsak til nedgangen i rypebestanden. Forskerne gir i stedet rovdyrene skylden, og mener at færre smågnagere har ført til økt predasjon på ryper. I så fall er det desto viktigere å frede rypene, da jakta kommer på toppen av annen predasjon.

Man må være forsker med skylapper og egeninteresse for ikke å se sammenhengen mellom rypebestandens nedgang og ei jakt som tidligere tok livet av rundt en halv million ryper i året, og nå tar livet av nær 200.000, mange av dem stamfugler. En undersøkelse av NINA viser at jakta påvirker rypebestanden. I områder uten jakt var overlevelsen for rypene 54 prosent. I områder med 15 prosent jaktuttak var overlevelsen 47 prosent, mens den var nede i 30 prosent i områder med 30 prosent jaktuttak. Opphør i jakta kan dermed gi 24 prosent økt overlevelse, i forhold til et jaktuttak på 30 prosent.

Under krigen var det lite jakt på ryper, og bestanden vokste under krigsårene, til et toppår i 1945. Deretter gikk bestanden fort ned de neste årene, da jakta ble gjenopptatt. Dette burde være godt nok bevis for at det i hovedsak er jakta som styrer rypebestanden. Toppår med ryper etterfølges som regel av bunnår, som kan forklares med at jegerne kaster seg over det som er av ryper. I avisa Fjeld-Ljom i 1925 stod det: "Jeg tør påstå at den vesentlige grunn til at våre skoger og fjell er blitt så ribbet for alt vilt er den mengde jegere vi har både fra byen og landet med et utall av bikkjer i følge."

Rypa er en nøkkelart og viktig for blant annet rødlista snøugle, jaktfalk og fjellrev. For mennesker handler jakta om rekreasjon, som de kan få uten å ta liv, mens det for rovdyrene handler om overlevelse. Jegerne har i flere tiår drevet såkalt predatorkontroll uten at det har hatt effekt. Det eneste vi ikke har forsøkt er å frede rypene. Rypejegerne utgjør under en prosent av befolkningen. Det blir helt feil at denne mindretallsgruppa skal få fortsette å jakte på den promillen som er igjen av fortidens rypebestander.

FNs naturpanel har utpekt jakt og fangst som en av de fremste årsakene til at 69 prosent av verdens ville dyrebestander er blitt borte siden 1970. Etter mer enn hundre års intens jakt og fangst er det på tide å innse at vi selv har skylden, og frede rypene. Det nytter ikke å skylde på rovdyrene lenger. Vi har klart å rasere rypebestanden helt på egen hånd.