Hurtigruten leverer dårligere tall enn i 2012 og opplever svikt i enkelte kjernemarked. Men toppsjef Daniel Skjeldam er tydelig på at den omfattende snuoperasjonen selskapet er inne i, skal gi lønnsom drift. Det er selvsagt viktig for selskapets aksjonærer med Trygve Hegnar i spissen å se avkastning på investeringene de har gjort i Hurtigruten. Det er selve grunnen til at de er gått inn på eiersiden. Men det er minst like viktig for de mange samfunnene oppover norskekysten. For Hurtigruten er fortsatt en del av livsnerven og representerer en viktig kontakt med omverdenen for mange steder. I tillegg er Hurtigruten storleverandør av turister. Et hurtigruteselskap som sliter i økonomisk motbakke, er derfor dårlig nytt for mange småsamfunn. Hurtigruten oppnådde 103 millioner kroner i resultat før skatt i andre kvartal i år. Det er 30 millioner kroner svakere enn for samme periode i 2012. Selskapet har satt i gang en omfattende operasjon for å redusere kostnadene og øke inntektene. Flere av de ansatte har fått merke endringene på kroppen, og hovedbasen for selskapet er samlet i Tromsø etter mange års deling mellom Tromsø og Narvik. Snuoperasjonen er åpenbart nødvendig - spesielt for å kunne møte et sviktende marked. Både fra Norden og Tyskland opplever Hurtigruten passasjersvikt i andre kvartal. Nedgangen i antall gjestedøgn er på vel 14 prosent sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det er ingen grunn til å tro at pengeglade aksjonærer vil redusere forventninger og krav til avkastning i Hurtigruten i kvartalene som kommer. Daniel Skjeldam - med en fortid i Norwegian - er satt inn som «ryddegutt» for å få skuten på rett kjøl igjen. Det er forsøkt også tidligere, med vekslende hell. Men konsernsjefen mener de pågående endringsprosessene vil sikre det han betegner som en «dynamisk og kostnadseffektiv organisasjon med kommersielt fokus» og med målsetting om lønnsomhet i selskapet. Vi er foreløpig positivt avventende. For melodien virker kjent.