Initiativtakerne bak «Arkitekturopprøret» har lyktes i å fremstille seg som en folkelig bevegelse som slåss mot eliten. Det er ikke nødvendigvis sant.
Vi mennesker preges av de omgivelsene vi ferdes i. Derfor er diskusjonen om hva som er stygt og hva som er pent viktig – og slett ikke banal. Selvsagt finnes det grådige utbyggere som i altfor stor grad vektlegger egen lønnsomhet fremfor hensynet til samfunnet og de menneskene som skal leve i og rundt de byggene som reises. Det gjelder slett ikke alle, men det gjelder noen, og da er det viktig at «Arkitekturopprøret» kan fremstå som en nyttig motvekt til en finansiell elite.
I diskusjonen om hva som er «pent» og hva som er «stygt», er det aller meste av oppmerksomheten viet til den visuelle utformingen av bygninger, men et bygg eksisterer jo aldri isolert. Bygg er en del av sine omgivelser, og disse omgivelsene bør selvsagt også bestå av grøntarealer, utsmykning, møteplasser, servicetilbud og arenaer for fysisk utfoldelse.
«Varme og inkluderende» miljøer fremfor det «kalde og ekskluderende», kan være minst like meningsfullt å diskutere, som hva som i seg selv er pene eller stygge bygg. Hva som er vakre og populære bygg, er dessuten noe som endrer seg med årene.
I sin tid var Torgsenteret det mest utskjelte bygget i Tromsø, fordi det var firkantet, stort, ruvende og uten visuelle kvaliteter. Men den dagen Torgsenteret åpnet var det stor fest i Tromsø, fordi senteret kunne erstatte de utskjelte provisoriene som hadde fått prege sentrum helt siden bybrannen i 1969.
I dag er den lille «Rakettkiosken» et av Tromsøs mest fotograferte byggverk, men frem til vinterturismen tok av, var denne kiosken noe de færreste fastboende festet seg særlig ved.
Slik er diskusjonen om visuelle kvaliteter spennende og interessant, og «Arkitektopprøret» skal ha sin del av æren for at diskusjonen holdes levende. Men når vi nøyere studerer innholdet i den debatten «Arkitektopprøret» inviterer til, og gjør en slags overordnet oppsummering av innspillene som oftest gjentas, bærer det faktisk fullstendig galt av sted.
■ Store hus – og særlig høye hus – er «stygge». Mindre hus er «penere».
■ Bygninger i betong er «stygge». Hus i tre er «penere».
■ Grundigere og lengre høringsprosesser hadde vært mer «demokratisk» – i motsetning til dagens ordninger, som bare spiller på lag med eliten som overkjører folket.
Det er viktig å få det sagt: Disse tre konklusjonene er faktisk det motsatte av å være folkelig.
Om disse tre konklusjonene skulle bli en vedtatt politikk, ville det blitt skapt et nytt og stort hinder for de høyst folkelige menneskene som i dag befinner seg i boligkø. Konklusjonene vil mer enn noe annet styrke den eliten som allerede befinner seg innenfor boligmarkedet og som slåss for å beholde egne privilegier og øke sine verdier – på bekostning av alle dem som sliter med å komme inn på boligmarkedet.
Ofte fremstår det som om det er et felles mål å løse utfordringene i boligmarkedet og å hjelpe flere inn i et marked der de kan eie sin egen bolig. Men når det kommer til stykket, viser det seg at de fleste stort sett er opptatt av seg selv. Deltakerne i debatten til «Arkitektopprøret» fremstår absolutt ikke som noe unntak.
Saksbehandlingstiden for å regulere bygg er allerede i dag uforståelig lang, og dette er én av mange årsaker til at boligprisene blir så høye. Hvor folkelig er det å skulle ønske at saksbehandlingstiden blir enda lengre, med muligheter for flere omkamper og å kunne protestere også mot valg av materialer og farger?
Det vil være vanskelig, om ikke umulig, å bygge rimelige leiligheter om ikke disse er en del av et stort bygg med muligheter for å dele investeringene på så mange leiligheter som mulig. Hvor folkelig er det å hindre mulighetene for oppnåelige priser for dem som kommer etter oss inn i boligmarkedet, bare for at vi selv synes fire eller seks etasjer er det maksimale øyet vårt kan tåle før vi synes noe er stygt og uvelkomment?
Det finnes mange folkelige bevegelser som bidrar til gode debatter, som holder viktige spørsmål levende og som derfor bidrar til å holde myndigheter og samfunnsaktører skjerpet. Men dette betyr ikke at det vil være klokt å ta dem bokstavelig.