Hva betyr det at kommunen vår skal bli en såkalt nullkommune i fremtiden? CO2 skal være balansert. Alt ut skal være nøytralt og en slags null når det gjelder utslipp av CO2. Vi skal bli mye renere fremover, men dette kommer ikke av seg sjøl. Det vil kreve mye av innbyggerne våre.
Vi må alle sammen tåle en nokså stor omstilling for å få det til. En kan for eksempel ikke lenger bare kjøre og hente saker og ting en trenger. Det vil dukke opp en helt annen transportøkonomi som skaffer alt en trenger til veie. Om en trenger ved for å brenne bort de kaldeste månedene, vil det ikke være mulig å kjøre bort på fyllinga i Tromsdalen å hente slikt. Det må man i stedet leie inn en eller annen til å komme med veden.
Den digitale hverdagen kommer til å kreve at vi innordner oss et nytt system. Ikke veldig ulikt det som den industrielle revolusjonen førte med seg for 170 år siden. Da måtte vi også tenke nytt om hvordan løse alle de oppgavene vi sto overfor.
Biler vil forsvinne i fremtiden. Færre biler, selv elektriske, vil trafikkere asfalten, fordi det vil bli betydelig dyrere å ha en slik bil med bompengene i aktiv modus. I det grønne skiftet er privatbilen enda en slags folkelig fiende som vil være forbeholdt de få. Det må vi også finne oss i.
Likevel, det kan bli morsomt å være inne i den tette byen når «det grønne skiftet» kommer. Verre blir det å være i ytterkanten av det hele. Tromsø er i dag en av verdens største kommuner og det er minst ti mil til ytterkanten av kommunen vår. Det vil aldri bli like underholdende å bo i Lakselvbukt, Oldervik, Jøvik eller på Brensholmen.
Elektriske biler vil ikke vise seg der før ladestasjoner er på plass og diesel/bensin er faset helt ut. Hvilke bedrifter som etablerer seg slike steder er også et veldig åpent spørsmål. Har man på politisk hold tenkt over dette når man forteller hvordan ambisjonene vil arte seg i Tromsø by?
I fremtiden kommer det garantert selvkjørende biler med antenner som reagerer momentant på alle forhold ute på veien. En kan kanskje selv sitte i baksetet på en slik doning og lese eller gjøre annet mens bilen ruller. En kan bestille hva det skal være og få en eller annen transporttjeneste til å levere det nesten på minuttet. Deling av oppgaver blir mer normalt enn det er i dag. Hvordan dette skaper firmaer og nye arbeidsplasser vil fremtiden vise.
Kina er i dag selve trusselen mot det samfunnet vi kjenner. Den samme trusselen kom en dag fra Japan. Da skulle alle næringslivslederne dit for å se hvor ekstremt lojale arbeiderne kunne være. De som jobbet der giftet seg omtrent med virksomheten og sto på jobb helt til de fant en skuff å ligge i for å gå på jobb dagen etter. Dette var en drøm for en leder av vestlig virksomhet.
I dag hører en ikke mye om det. Samme vil det være med Kina. De er store og vokser kraftig, men gode lønninger, farge-TV og bil, samt krav om lang ferie skaper utfordringer en der i landet vil ha tungt for å levere til sine ansatte. Kinesiske arbeidere vil nok ha det samme som andre arbeidere når det kommer til stykket. Det vil rive grunnen bort under det økonomiske miraklet med mange prosent vekst i nasjonalproduktet.
En skal også huske at systemet i Kina er omhyggelig tilpasset de behov kapitalismen hadde i den utviklede delen av verden. Billig arbeidskraft og stor datakraft kan løse mye, men når robotene bare trenger strøm og kan settes hvor som helst, kan de godt havne i den delen av verden vi kjenner best fra før. Den vestlige. Derfor er den kinesiske verden en saga for seg.
Først vil det komme et skifte til et sted hvor lønningene er enda lavere enn Kina. Produksjonen flyttes ganske sikkert dit. Etter det vil robotene hjem igjen. Til Amerika og Europa hvor en stadig mener at egen styring er bedre enn fjernstyring av signaler fra Kina. Vi ser allerede at tjenester foretrekkes der hvor adressen er riktig. Dette rammer selvsagt også verdensøkonomien og legger sine føringer på hvor en henter varene sine.
På den måten er kapitalismen et vidunderlig redskap. Den er bare internasjonal når det lønner seg og noen vil legge penger på bordet.
Tromsø kommune har tatt mål av seg til å bli mer enn en pilotkommune. Hos oss skal med andre ord det grønne skiftet komme tidligere enn andre steder. Vi skal redusere trafikk, fremelske varebytte og oppføre oss som om vi forstår den nye økonomien bedre enn andre. Vi skal ikke bare bli god her, vi skal også bli fremtidens ungdomsby med de utfordringene dette gir. Ikke tvil om vyene. Men kanskje er tiden nå kommet for å ta inn over oss at vi har ti mil distrikt utenfor bykjernen også?