Til våren skal EU-parlamentet etter planen vedta et nytt avløpsdirektiv som har som intensjon å redusere miljøbelastningen ved å forbedre oppsamlingen og behandlingen av avløpsvann, men dette kan få store følger for folk i Norge. Avgiftene på vann og kloakk øker betydelig. De siste årene har disse kommunale avgiftene økt med det dobbelte av prisstigningen. Og verre skal det bli dersom et nytt avløpsdirektiv får full EU-virkning i Norge.

EUs avløpsdirektiv vil styrke dagens krav til rensing av avløpsvann betydelig. To av kravene vil være alvorlige for mange steder i Norge. Urbane steder må rense avløpsvannet med bedre og dyrere teknologi. Videre blir terskelen for å bli regnet som urbant tettsted senkes fra 10.000 til 1000 personekvivalenter. Forslaget utgjør en kraftig innstramming sammenlignet med dagens ordning. For små kommuner ytterst i havgapet i Nord-Norge som i dag faller utenfor, kan konsekvensene bli store.

Det nye avløpsdirektivet fra EU vil innebære store investeringer og kostbare renseanlegg. Ettersom vann- og avløpssektoren i Norge er selvfinansiert, vil dette innebære kraftig økning i utgiftene for hver enkelt husstand. Interesseorganisasjonen Huseierne har lenge stilt seg kritisk til direktivet. De frykter vann- og avløpsregninger på inntil 40.000 kroner for en vanlig husholdning.

Ifølge journalisten Tone A. Jensen i Nordlys vil et nytt avløpsdirektiv være som å skylle penger ned i dass. For investeringen er unødvendig. Norske kystkommuner er pålagt å gjøre målinger i fjordene, og disse viser ingen tegn til forurensning, det vil si at EUs krav rett og slett blir meningsløst. Det er helt absurd når EU-parlament ønsker å sammenligne kommuner i Nord-Norge ved Atlanterhavets bredd, under samme regelverk som storbyene i Europa.

Det er også viktig å påpeke at bygging av et spesial-renseanlegg vil gi enorme klima- og miljøkostnader, i første omgang under selve byggeprosessen, ettersom betong og stål er klimaverstinger.

Dessverre er norske myndigheter (AP, Sp) og Høyre i utgangspunktet positive til forslaget til drittpakken fra EU, men innrømmer at kravene som stilles er utfordrende. Vi etterlyser mer åpenhet fra regjeringen om hvordan Norge jobber med dette, og hvordan og hva Norge ønsker å endre i direktivet.

Vi mener at regelendringer ikke er tilpasset norske forhold og at kommunale avgifter kan gå i været, da norske kommuner vil måtte investere store summer i mer avanserte renseanlegg. Videre mener vi at regjeringen må sørge for at Norge får unntak fra EUs nye avløpsdirektiv, slik at vi kan sikre at direktivet tilpasses særnorske forhold. Dersom det ikke er mulig, bør staten enten ta ekstraregningen eller bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen og si nei til direktivet!