Etter å ha vært i permisjon i en måned, var det på han igjen tirsdag, og de faste morrarutinene skulle sluses inn i livet igjen. Å høre på Nyhetsmorgen på NRK er like sentralt som kaffe for å få dagen i gang. Null musikk. Bare nyheter, med debatter og reportasjer attåt. Tirsdagens sending fortsatte der Dagsnytt 18 slapp dagen før, med primærvalget i USA som hovedsak.

Vi fikk et lengre innslag fra utenrikskorrespondent Anders Tvegård, som var til stede i North Carolina. Vi fikk også et intervju med, og analyse av, en amerikansk jussprofessor. Vi fikk dernest et intervju med en tilfeldig amerikansk velger; en kvinnelig Trump-tilhenger som sto i kø for å høre på Trump.

Hun elsker Trump, ropte hun entusiastisk inn i mikrofonen til NRK. Vi fikk også vite at Trump lå an til å vinne både i denne vippestaten, og i de 14 resterende delstatene det skulle stemmes over, med ei oppslutning på meningsmålingene på mellom 60 og over 80 prosent.

Det var knyttet null spenning til utfallet av primærvalget. Men vi fikk likevel nok et intervju med nok ei dame i den samme køen som hun forrige dama var i, altså en Trump-supporter som skulle høre på Trump. Hun var også, kanskje ikke spesielt overraskende, sterk i troen på at Trump er den rette mannen til å styre Amerika og gjøre landet «great again».

Deretter fikk vi en analyse av Trumps interne motstander innad i det republikanske partiet, Nikki Haley, som hadde vunnet foran Trump i hovedstaden Washington D.C., og som absolutt ingen åndsfriske trodde at ville bli den republikanske presidentkandidaten, i hvert fall ikke i denne runden.

En amerikansk journalist analyserte så det hele for oss, der han påpekte det opplagte, altså at Haley overhodet ikke ville klare å vinne primærvalget. Med mindre supertirsdag vil overraske stort, avsluttet Tvegård med dramatisk stemme.

Vel tilbake i Norge sa programleder Birger Kolsrud Jåsund at uavhengig om supertirsdag kommer til å overraske eller ikke, som det altså garantert ikke kom til å gjøre, så kunne man «allerede nå gå inn i NRK-appen og sende inn spørsmål til morgendagens sending», for der ville det sitte et helt panel med USA-eksperter og svare på dem neste dag.

Den andre programlederen, Ugo Fermariello, beroliget dernest lytterne med at dette ikke var alt, og at Anders Tvegård var i North Carolina, men at NRK selvsagt er på plass i California også, for der var Tove Bjørgås, en annen utenrikskorrespondent i USA, med oss, og henne skulle vi komme tilbake til om en halvtime.

En halvtime etter var vi tilbake i USA igjen, og det forhåndsannonserte innslaget med Tove Bjørgås kom som lovet. «USA, og supertirsdag, ja! Det er litt av et fenomen!», sier Fermariello entusiastisk, før vi får nok en forklaring på hva dette fenomenet er for noe, og der det gjentas at demokratenes kandidat, Joe Biden, møter liten konkurranse, men at Trump har litt mer konkurranse, men som alle i hele verden vet at også vil vinne primærvalget for republikanerne.

«Æhhm, det er jo først i november det er presidentvalg, men man skulle trodd det var lenge før, så mye som vi snakker om det», tilføyer Fermariello i et akutt anfall av selvinnsikt på vegne av rikskringkasteren, før vi fikk Bjørgås direkte fra Los Angeles, California. Hun innledet med å påpeke at det er en veldig spesiell supertirsdag, men at den ikke er så spennende og viktig og spesiell likevel, som den – helt rett – overhodet ikke var.

Hun hadde også vært ute på gata og snakket med folk, og meddelte at det, sånn egentlig, var ganske lite spenning i staten California, da resultatet på forhånd var gitt. Igjen minnet programlederne i Oslo oss om at man kunne gå inn i NRK-appen og sende inn spørsmål til ekspertpanelet som skulle sitte der neste morgen.

Den norske nyhetssendingen fra rikskringkasteren var altså, for ordens skyld, ganske nøyaktig åtte måneder før presidentvalget i USA. På dette tidspunktet hadde jeg hørt 40 minutt av Nyhetsmorgen, og måtte nesten bare se ut av vinduet for å få konstatert at jeg fortsatt befant meg i Norge. Heldigvis, må jeg vel tilføye.

Dette var bare et lite og tilfeldig stykke Nyhets-Norge, og NRK er ikke alene om denne overdimensjonerte fascinasjonen for, og opptattheten av, USA. Poenget mitt er selvsagt forutsigbart og på ingen måte noe nytt, men det kan være greit å minne om selvfølgeligheter en gang imellom åkkesom.

VG, Dagbladet og Aftenposten tapetserer også nettsidene sine med USA-stoff året rundt. Aftenposten bruker sågar å skrive ledere om USA også, gjerne av den insisterende sorten, noe de var særlig glade i å gjøre mens Trump var president. Da var det mye «Dear Trump, you must have to skjerpings!»-ledere som kom derfra.

Klart, grunnen til at dette gjøres er for at det selger, media er ikke mer komplisert enn som så, og stoff om USA selger, ellers hadde ingen orket å bruke så mye ressurser på det. Og nå sitter jeg her og skriver en metakommentar om det selv. Likevel tar det besynderlig mye plass i nyhetsbildet.

Primærvalget var avgjort lenge før det var over, men ble likevel dekket helt til siste slutt, og minst like grundig som det norske kommune- og fylkestingsvalget, eller opptakten til de norske partienes landsmøter til våren. Og som om det var spennende. Som det ikke var i det hele tatt.

Innerst inne sendte jeg en stille takk til Kong Harald som, riktignok høyst ufrivillig, hadde vært med å rette opp noe av balansen i nyhetsbildet i en stakket stund.

Mens jeg skriver dette meldes det på diverse pushvarsler jeg har på telefonen at Nikki Haley trekker seg fra presidentvalgkampen i USA, en nyhet med like mye sprengkraft i seg som at Trygve Slagsvold Vedum er mot EU, at Erna Solberg ikke har tenkt å gå av frivillig som Høyre-leder eller at en influenser har postet noe drøyt i sosiale medier. Analysene fra de uendelige hordene av selvbestaltede og ukronede USA-ekspertene kommer sikkert på løpende bånd i løpet av dagen og de neste døgn. De skal jo også ha noe å leve av. Lord, ha miskunn med dem.

Da Trump var president, våknet jeg opp til NRK-nyhetene som siterte ham fra Twitter flere dager i uken. I fire år. Det såkalte mainstream media løp sosiale mediers ærender, med samme ukritiske iver som man ser hos tenåringer som er blodfans av sine idol. Det var både trist og enerverende, der han og USA føltes som en gigantisk gjøkunge som sparket unna alt annet og sugde luften ut av nyhetsrommet.

Nå er vi i gang igjen. Eller, rettere sagt, dette ser bare ut til å fortsette akkurat som før. I Retriever, det norske selskapet som tilbyr arkivsøk i norske aviser og tidsskrifter, har Trump allerede blitt nevnt 5.600 ganger hittil i år. USA og Amerika i underkant av 30.000 ganger. Da er vi to måneder ut i året. Støre, Erna, Norge og Sverige kommer til å bli forbiløpt med god margin i løpet av våren. Det er bare å stålsette seg. 2024 blir et langt og amerikansk år. I Norge.