Ap åpnet i går sitt landsmøte – med målinger som partiet bare kunne drømme om i sine åtte år ved makten. Oppturen mot 40 prosent ble av mange tolket som en Jonas-effekt. Men er det i så fall en effekt av den nye lederens visjoner, eller av at han har sittet stille i båten under borgerlig krangel og strev? Akkurat nå er Jonas og Arbeiderpartiet på en topp som stort sett bare kan gå en vei – nedover. Både fra regjeringspartiene og i egne rekker etterlyses det en tydeligere holdning, blant annet til kommunereformen og i asyl- og flyktningpolitikken. Mangt skal avklares i Folkets Hus de neste dagene i det som blir Jonas Gahr Støres vårtentamen, hans første landsmøte som partileder.

Asylpolitikk seiler er en av hovedsakene på landsmøtet, med ordningen for lengeværende barn og antallet Syria-flyktninger, hvor sterke krefter i landsmøtesalen krever liberalisering og tallfesting. Blant de hundretalls innkomne forslag er norsk anerkjennelse av Palestina og heldagsskole med varme måltider blant dem som vil markere en kursendring i Ap, om de vedtas. Partiets helseutvalg går inn for brødmat på skolen, finansiert ved å kutte i barnetrygden, et forslag som kritiseres for å gi med den ene hånden og ta med den andre.

I den interne dragkampen om taxfreesalget spås det et kompromiss hvor kvotene består, men flyplassalget overtas av Polet. Men hva med søndagsåpne butikker, som regjeringen fortsatt kan få flertall for og Ap sier et klart nei til – vil de bli stengt igjen neste gang partiet får muligheten? Og hva skal ellers spoles tilbake av de reformvedtak hvor Ap protesterer for all verden? Vil landsmøtet gi klarere svar her enn det Støre jevnt over har gitt? Og: blir det i så fall en tydelighet som Støre ønsker?

At Norge trenger en omstilling i økonomi og næringsliv er uomtvistelig. Vil landsmøtet peke ut en mer konstruktiv reform- og omstillingskurs, eller primært satse på omkamp og tilbakespoling? Og hvor langt vil landsmøtet gå innen blant annet asyl- og skolepolitikken med tiltak som SV fikk klart nei til i den rødgrønne perioden? En utfordring for enhver Ap-leder er å sikre samme politikk i opposisjon og posisjon. Og å balansere seg gjennom et landsmøte hvor det både kreves en tydeligere leder og hvor det skal markeres at landsmøtet er partiets øverste organ.