Media forteller om fallende boligpriser. Det er en nyhet vi må forholde oss svært kritisk til.

«Boligprisene fortsetter å falle i Tromsø» er konklusjonen når boligmarkedet for november skal oppsummeres. I seg selv kunne dette for mange vært en god nyhet, etter at prisene i særlig Tromsø har ligget på et veldig høyt nivå over mange år. Problemet er alle de nyansene som gjør at konklusjonen er upresis – og at bildet er så sammensatt at det er vanskelig å konkludere om boligmarkedet med bare én setning eller to.

Om man ser året under ett, har vi ikke sett noen nedgang i boligprisene i Tromsø. Konsumprisindeksen har økt, og gjennomsnittsprisen på boliger har ikke økt like mye. Men dette gjør ikke at vi uten videre kan konkludere med en nedgang i boligprisene.

De udramatiske endringene

Det er viktig at media følger utviklingen i boligmarkedet. Boligprisstatistikken og oversikten over omsatte boliger, er noe som angår og interesserer veldig mange. Noe av interessen kan sikkert skyldes nysgjerrighet, slik nysgjerrigheten årlig pirres når skattelistene legges frem. Men den fremste årsaken til at vi interesserer oss i utviklingen av boligprisene, er at dette markedet angår så mange av oss direkte – alle vi som eier bolig. Boligen er formuen vår. Svingningene i verdien av denne formuen er derfor noe som har betydning for vår egen privatøkonomi.

Om vi skal gjøre hverandre i stand til å følge med på hvordan dette markedet utvikler seg, og hvordan formuen vår øker eller synker i verdi, er det derfor viktig at vi hjelper hverandre i stand til å se helheten i boligmarkedet. Da må vi skille det udramatiske fra det som kan utvikle seg til å bli veldig dramatisk.

Og for å ta det første: Utviklingen i gjennomsnittsprisen på omsatte boliger er ganske udramatisk. Vi lever i det vi med gode grunner kan omtale som «urolige tider», men det er på ingen måte risikabelt å selge og kjøpe bolig. Antall omsetninger er ikke like høyt som da boligmarkedet ble omtalt som «hett», men det er heller ikke sant at markedet i dag er «iskaldt». Aktiviteten er høyere enn man kan få inntrykk av gjennom avisoverskriftene.

For det andre: Mange er preget av «urolige tider», men i boligmarkedet er enda flere preget av frykten for konsekvensene av disse tidene. De nøler med å legge inn bud når de merker at «ingen andre» melder seg interessert, selv om de har behov for bolig, og selv om de har økonomi som gjør dem i stand til å kjøpe den boligen de vurderer.

Nølerne står i fare for å skape unødvendig høye kostnader for seg selv, og nølingen bidrar til å gjøre boligmarkedet ustabilt. Ved å slå til med å kjøpe bolig i en situasjon der «ingen andre» bidrar til budkrig, finnes en mulighet til å gjøre et veldig godt boligkjøp i en forhandling om pris der man kanskje er eneste budgiver. Ved å nøle, og vente til at flere andre melder seg, risikerer man budrunder som fører til at prisene blir mye høyere enn hva de kunne ha blitt.

Kanskje er usikkerheten forståelig, men nølingen fører til at det akkurat nå finnes en del usolgte boliger ute i markedet. Disse usolgte boligene inngår selvsagt ikke i tallene for gjennomsnittsprisene, og gjør at boligprisstatistikken for tiden må sies å være forbundet med så mye usikkerhet at den bør leses veldig kritisk.

De dramatiske konsekvensene

For det tredje: Det mest dramatiske i boligmarkedet akkurat nå, er at bremsene er satt på for nybygging. På kort sikt rammer dette entreprenørene, som har opplevd bratt nedgang i aktiviteten og i de verste tilfellene også konkurstrusler. Men for boligmarkedet på lang sikt er dette heller ikke bra. Vi har sett samme tendens tidligere: Etter en periode med stillstand, kommer byggingen i gang igjen og da opplever vi en bratt økning i boligprisene, både for nyboliger og brukte boliger, slik at terskelen blir enda høyere for nye grupper å komme inn i markedet som eier av egen bolig.

Det er all grunn til å ta «urolige tider» på alvor, og de sentrale myndighetene har selvsagt en komplisert jobb for å finne de tiltakene som bringer renter og inflasjon under kontroll. Men knapt noen gang har det vært viktigere at myndighetene – særlig de lokale – bidrar med effektiv saksbehandling som gjør det enklere å komme i gang med byggeprosjekter for de aktørene som er i stand til det. «Urolige tider» bør ikke bidra til at boligmarkedet blir mer urolig enn høyst nødvendig.