Jeg har tatt opp en reell og alvorlig problemstilling, nemlig at 83 mennesker med utviklingshemming står i boligkø i Tromsø kommune. Av disse skulle mange hatt boligen for lenge siden. Tromsø kommune er på etterskudd og etterslepet er stort.

I mitt innlegg roste jeg administrasjonen i avdeling for helse og omsorg som har beskrevet behovet på en tydelig måte. Jeg rettet heller ikke kritikk mot noen politiske partier, men jeg pekte på at Tromsø kommune mangler gjennomføringskraft når det gjelder anskaffelse av boliger til velferdsformål. Det er dessverre et faktum.

Tilsvaret fra min gode kollega og leder i helse- og velferdsutvalget, Gunhild Johansen, er litt overraskende. Hun burde ha stilt seg sammen med meg, men i svaret sitt tar hun i stedet saken ned til skryt av at det har skjedd så mye positivt under hennes ledelse. Jeg synes det er litt synd at en så viktig sak skal handle om det. Selvskryt kler Gunhild godt, men det passer liksom ikke helt her.

Jeg har ikke behov for å drive med selvskryt, men Gunhild Johansens påstand om at det skjedde «svært lite eller ingenting» da de borgerlige styrte i 2011–2015 er ganske absurd. Det var det borgerlige byrådet som la fram det første boligprogrammet for mennesker med utviklingshemming i 2015. Her var det flere konkrete boligprosjekter som også ble finansiert i den borgerlige perioden. Politikere bygger heldigvis ingenting. Vi vedtar og finansierer.

Gunhild Johansen nevner Sommerlystveien barne- og avlastningsboliger, som åpnet i mars i år. Dette er et praktbygg som det er all grunn til å glede seg stort over. Dyktige folk i Tromsø kommune har gjort en kjempejobb med å få et bygg som brukergruppen virkelig fortjener etter mange år i ulike og mildt sagt uhensiktsmessige lokaler. Men prosjektet ble faktisk igangsatt av de borgerlige, selv om det altså sto ferdig i år.

Det skjer mye positivt og det er bra at helse- og velferdsutvalget har vært enstemmige i saker om viktige boligprosjekt. Men da blir frustrasjonen desto større når prosjektene skyves ut i tid, utsettes og forsinkes i etterkant.

For felles for de kommunale boligprosjektene i boligprogrammet for mennesker med utviklingshemming er at alle har tatt lengre tid å realisere enn antatt. Derfor har ventelisten faktisk økt fra det første boligprogrammet i 2015 til vi fikk en ny boligplan for mennesker med utviklingshemming høsten 2022.

Det er vi nødt til å ta mer på alvor enn Gunhild Johansen gjør. Kommunens planer på dette feltet er solide og gode, men vi må sikre bedre gjennomføringskraft.