Om få dager skal Tromsøs folkevalgte ta en viktig beslutning som direkte angår flere hundre barn, enda flere foreldre, og som indirekte vil ha mye å si for fremtiden til en av byens største vekstområder. Det dreier seg om hvor nye Tromsdalen skole skal ligge.

Politikerne har lenge vært innstilt på å legge nyskolen til «Tønna», et ubrukt myrområde tett på TUIL Arena. Administrasjonen har derimot landet på en sterk anbefaling om å bygge ny skole på samme tomt som gammelskolen. Fagfolkene har gode argumenter, og politikerne er fryktelig i tvil.

Det jobbes på spreng i de største, rødgrønne partiene for å finne ut om det er riktig så krystallklart som administrasjonen vil ha det til. Håpet er at Tønna likevel skal åpenbare seg som et farbart alternativ.

Dette sterke håpet handler om gevinstene politikerne håper å utløse for hele bydelen, ikke «bare» elevene ved skolen. Nærhet til TUIL og muligheten for å skape et levende bydelssentrum med flere offentlige funksjoner, som helsestasjon og bibliotek.

I tillegg kommer bydelsrådets sterke anmodning om å bruke skolebyggingen som en brekkstang for å rydde opp i kaoset av et veisystem som preger Tromsdalen, og som skaper farlige trafikkforhold for de som bor der, og ikke minst alle turistene som strømmer inn i dalen og ikke skjønner bæret av Tromsøs veier. Det kan de virkelig ikke lastes for.

Administrasjonen er i denne saken sjeldent klar i sin tale. De advarer mot å se på skoleprosjektet som et verktøy for å innfri en drøss andre hensyn. Det er sikkert rasjonelt sett fra et skolefaglig ståsted, men de folkevalgte har ikke det privilegiet at de kan se så isolert på saken. De sitter i saksa med trang økonomi og mange behov å innfri. Ønsket om et «kinderegg» som kan løse både skole-, idrett- og samferdselsproblemer er høyst forståelig.

Med tidenes økonomiske underskudd i kommunen spørs det også om ny skole på dagens tomt faktisk lar seg bygge så mye raskere, enn om man hadde solgt denne tomten for å finansiere ny skole et annet sted. Økonomidirektør Geir Andersen har vært meget tydelig overfor politikerne om at tiden hvor alle nye bygg kan finansieres med lån alene, er over.

I det lyset ser anbefalingen fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, hvor blant annet MDG-topp Barbara Vögele sitter, ut til å være helt frakoblet realitetene. Rådet anbefaler Tønna-alternativet på grunn av nærheten til natur og stier tilrettelagt for rullestol, og mener den eksisterende skoletomten kan videreutvikles som bydelssentrum. Det betyr kun penger ut, og ingen penger inn.

En annen ting som slipper ut dersom Tønna graves opp for å huse ny skole, er en hel del klimagasser. Det er nemlig et av de sterkeste argumentene mot denne tomten. Vögele ser, av en aller annen grunn, ikke ut til å bekymre seg så mye for verken artsmangfoldet eller klimakrisen i akkurat denne saken, i akkurat denne myra. Akkurat i dette tilfellet er det visst greit med en bit-for-bit-nedbygging av naturen.

Dette er ikke bare en myr, det er en dypmyr, og rører man slike, så er det ikke bare livet i myra som må flytte. Da er det et annet dyr som letter på øyenlokket og begynner å røre på seg. Det dyret heter Statsforvalteren.

Mens denne kommentaren skrives, og mens skolesaken pågår, utredes det et nasjonalt forbud mot bygging i myr. Det gjør risikoen for å velge Tønna-tomta skyhøy. Med legevakt-fadesen friskt i minne – det er strengt tatt snakk om et åpent sår – bør politikerne derfor lytte grundig til administrasjonen i denne saken. Hvis man også i denne saken legger ned flere års jobbing for å få skolen ved TUIL, for så å ende med solid mageplask og nei fra staten, så er det ingen tvil. Da har politikerne kun seg selv å skylde på.

Denne saken viser veldig tydelig voksesmertene som rir Tromsdalen, og store deler av fastlandet. Hele bydelen, ikke bare skolen, er overmoden for et løft. Derfor er det viktig at alle steiner snus for å skaffe finansiering til en idrettshall i tilknytning til skolen. Det er verdt å merke seg at idrettshaller utløser en ganske stor andel tippemiddel-finansiering, mens gymsaler – som er administrasjonens forslag – ikke gjør det.

Behovene for veiopprydding i Tromsdalen er skrikende, og bør prioriteres uavhengig av skoleplassering. Denne måneden skal Tenk Tromsø-toppene diskutere hva de ferske byvekstmidlene fra staten skal brukes på. Her er et forslag som ikke bør være så radikalt: Bruk alle pengene i Tromsdalen, bydelen som virkelig vokser.

Samferdselsproblemene på Kvaløya er peanøtter i forhold til Tromsdalen. Problemområder på Tromsøya, som Stakkevollan, ligger både inne i bompakken, og i statens bevilgning på 25 millioner kroner for å løfte bydeler med fattigdomsproblemer.