«Ungdommen nå til dags ass’. De bare scroller på telefonen, er som porselen, tåler ingenting, vet ikke hvordan man setter inn i oppvaskmaskinen en gang. Da jeg var ung var ungdommen laget av hardere metall. Vi følte ikke i fjæra, vi sløyde fisk i fjæra.»
Det er kanskje noen som tenker at det er sant, at det går nedover med generasjonene som kommer etter. De som tror dét kan ta seg en svipptur innom Polarshow sitt «RevyEventyr», en liten styrkepille for å få håpet og troen på ungdommen tilbake. For jammen er de ressurssterke! Og modige. Og morsomme. Og sammensveiset.
Attitude og komisk talent
«Å nei», var det første jeg tenkte da Polarshow skøyt fart onsdag kveld i gymsalen på Sommerlyst ungdomsskole, midt oppå Tromsøya, foran en fullsatt sal. Fra mitt sete bakerst kunne jeg høre mild panikk fra unge stemmer bakom lydbordet. På scenen sto det blide fjes som åpenbart sang, men det kunne man kun se, ikke høre. Det er kanskje det siste man trenger på premierekvelden etter å ha tilbragt hele påska fra morgen til senkveld med niøving.
Heldigvis varte dette kun i noen sekunder, til noen fant en knapp eller en spake, og snart skulle alt gå på skinner, i full fart, hele veien til mål. Med splitthopp, sjarmerende bandmusikk, sang og komisk timing, politisk satire, tullete sketsjer som kun har som mål å bli ledd av, gøyale sketsjer med budskap, noen merkelige som kun varer i fem sekunder.
Ungdommene på Polarshow imponerer virkelig, og det er en lettelse å se at de som er på scenen vil stå på den scenen. De oser av attitude og vilje, komisk talent og tydelige stemmer, og det er lett å glemme at det er 14, 15 og 16-åringer på den scenen som står for underholdninga. Men så er det noen påminnelser på det også, som den hyppige banninga.
Jeg setter pris på en god «faen» jeg, som mange andre, men enkelte steder er den litt malplassert, tar plassen til et ord som kunne bidratt til å gjøre setninga morsommere. Men pytt sann, det er kanskje sånn det skal være.
«Revy er teit»
I det første revynummeret på «Et RevyEventyr» møter vi søringen Eva som syns revy er teit. Kanskje tromsøværinger også. For hva er greia, liksom? Hun har iallfall ikke tenkt å være med på Polarshow.
Men så på kvelden da hun legger seg for å sove på sofaen dukker Finn Arve Sørbøe opp og «hereby declare by» at Eva skal få besøk av tre revyånder iløpet av natta som skal vise henne fortidens, nåtidens og framtidens revy, akkurat som i «Et Juleeventyr» av Charles Dickens. For å hate revy er som å hate jula, nemlig.
Dette blir den røde tråden i revyen, og det funker skikkelig godt. Kommer Eva til å forstå meninga med revyen, kommer hun, som Ebernezer Scrooge, til å endre mening iløpet av natta?
Kristen seksualundervisning og Gudfaren-oldemor
Videre i «Et RevyEventyr» møter vi oldemora som er en slags Gudfaren i et sykehjem som egentlig er et narkotikakartell, vi treffer pedoen som har trøbbel med å lure unger nå til dags inn i bilen, for de har for mange allergier og har blitt for miljøbevisste.
Vi er innom den anti-kapitalistiske kaffebaren hvor man må nøffe for å få et sugerør, får musikalske perler av Sultan Hivertsen som har rappet alle låtene fra Halvdan Sivertsen, og vi får æren av å få en kristen seksualundervisning av en ordentlig skrue med skarre-r.
Ordspillet i sistnevnte sketsj fungerer særlig godt, og undertegnede som pleier å nøye seg med å le eller smile inni seg, måtte humre.
Ungdommer er kule
Og heldigvis, slik det skal være i alle gode revyer, er det også noen som får en på flabben. Sketsjen der Gunnar Wilhelmsen og Anne Berit Figenschau bryter ut i en duett og ikke klarer å skjule sine romantiske følelser for hverandre lenger, er bra satire på hvor like Høyre og Ap har blitt i sin politikk.
Jeg visste fra før av at ungdomsskolerevyer er en bra greie, at de er samlende på tvers av alder, et sted for læring og sosialisering og høy puls og nerver, mange armer og bein. Men jammen kan de ha en underholdningsverdi også, for andre enn familiemedlemmer og medelever. Det visste jeg ikke før i kveld.
Revy er ikke teit. Ungdommer er kule. Takk for meg.