Man snakker innimellom om uuttømmelige temaer, og det mest ekstreme er i så fall Nord-Norge-banen. Første gang forslaget ble luftet, var faktisk helt tilbake på 1800-tallet. Kødder ikke! Denne helga var det debatten som i sterkest grad satte sinnene i kok i iTromsø. Forbløffende! Snakk om kupévarmer, høhø.

Selv husker jeg at jeg var ihuga tilhenger av Nord-Norge-banen for 30 år siden. Da kostet en flytur til Oslo rundt 3.000 kr, som omregnet i dagens kurs blir godt over 20.000. Hvis man legger til at folk tjente langt dårligere, selv omregnet i dagens kurs, skjønner man hvorfor alle feriene vi dro på var kjøreturer nedover Nord-Sverige og Nord-Finland. Payala, Haparando, Karesuando – seen them all.

Da var argumentet soleklart. Vi måtte ha Nord-Norge-banen, slik at vi kunne ha kontakt med verden. Og for å slippe de jævla myrcampingplassene fulle av maur og mygg. Hele tiden ble det henvist til kostnadene en slik toglinje ville være på, og forslag om sponsing av flybilletter skulle bøte på «togtrangen» til nordlendingene. Det var vel også det som ble tunga på vektskåla i forhold til et «nei», ikke husker jeg. Dette er så langt tilbake at ingen egentlig husker lenger.

Til dags dato har, så vidt jeg vet, ikke noe slikt reisetilskudd kommet, men heldigvis har konkurransesituasjonen gjort at prisene har kommet ned på et levelig plan likevel. Reisene går nå til Tyrkia og Thailand, i stedet for Jokkmokk og Kilpisjärvi, så på sett og vis har vi blitt en del av verden, selv om vi fortsatt henger sammen med andre nordlendinger som er der. Uansett kan «kontakt med verden» kasseres som argument.

Jeg må innrømme at det brennende engasjementet for min del har avtatt proporsjonalt med flyprisene. Det er dog ikke alle som er skrudd sammen sånn som meg. I Tromsø har vi i en årrekke hatt et utestedsnavn som er inspirert av debatten. Puben «Jernbanen» ble opprettet som et sleivspark til unnlatelsessynden at man ikke hadde fått noen jernbane hit. Hadde tyskerne okkupert oss et par år til, er jeg sikker på at vi hadde hatt det. Da krigen var over, og nordmenn tok over styringa, ble planene pulverisert det øyeblikket det ble satt ned et «utvalg».

Stortingsrepresentant Torgeir Knag Fylkesnes fra SV mener samferdselsminister Solvik-Olsen lar Nord-Norge bli avspist med litt asfalt, og at det vil være umulig å ta unna all trafikken med bare veier. At Nord-Norge ble sittende med Svarte-Per, hva jernbane angår, er det liten tvil om. At vi ikke kan overleve uten tog, er jeg mer ikke så sikker på.

Det blir som med OL-søknaden - bare ordet får det til å gå en kule varmt hos noen og enhver. Det handler om hundre års kamp for å bli godtatt, gjennom perioder med utleieannonser som ble merket «ikke nordlendinger» og Oslo-turer hvor folk snudde på hælen og slang «fisker» etter deg, med en gang de hørte dialekten. Det siste er selvopplevd fra 80-tallet. Det er derfor saken fortsatt har så mye krutt i seg. Det handler nemlig ikke om at vi på død og liv trenger jernbane, men at vi ikke vil nedvurderes fordi vi er nordlendinger.

Når det er sagt, ville jeg fortsatt valgt SAS eller Norwegian når jeg skulle dra langt, uansett om NSB var et alternativ. Kall meg gjerne sviker.