Tromsø er en levende studentby, men har i flere tiår slitt med å kunne tilby studentene en plass å bo ved studiestart. Derfor er det gledelig, men også helt på sin plass, at regjeringen bevilger mer penger til byens studentboliger.

Sommeren 2024 skal 136 nye studentboliger stå klare i Dramsvegen Panorama, og denne uken ble det klart at finansieringen av i alt 80 boliger i byggetrinn fire og fem er i boks. Det betyr at Studentsamskipnaden i årene som kommer forhåpentligvis vil se litt kortere køer av studenter på boligjakt ved semesterstart.

I fjor sommer rapporterte samskipnaden om rundt 1.500 studenter som sto i kø for å få en bolig hos dem. Pågangen var da noe større enn årene før. Selv om ikke nødvendigvis samtlige som står i boligkø ved Studentsamskipnaden faktisk er uten annet boligtilbud, viser det likevel hvor stort behovet er og hvilket press det lenge har vært i byens utleiemarkedet.

Opp gjennom årene er ulike løsninger blitt tatt i bruk for å skaffe nyankomne studenter tak over hodet gjennom de første ukene. Både opphold i bomberom og ulike former for sovesaler har vært benyttet, men også hjelp fra andre studenter med ledig sofa, seng eller madrass har vært nødvendig som høyst midlertidige løsninger.

Parallelt har deler av den heller tvilsomme sorten i boligmarkedet vist seg fram fra sitt minst sjarmerende. «Bøttekott» og lurvete avkroker er blitt tilbudt desperate førstegangsstudenter, der høye leiepriser og depositum av den skamløse sorten har gjort seg gjeldende. Det har helt klart ikke vært den beste reklamen for studentbyen Tromsø.

Problemene med å få innlosjert studenter i ordentlige boliger ved studiestart vil neppe forsvinne med det første, men flere studenthybler hjelper utvilsomt på i den evige kampen universitetet har for å få nye studenter til Tromsø.

For ikke bare er det vanskelig å få seg bolig hos Samskipnaden, heller ikke i det private markedet er det enkelt å skaffe seg en leiebolig. Situasjonen er ikke unik for Tromsø, men prisene her er som kjent i tillegg meget høye, kun overgått av hovedstaden. Ofte står dessverre heller ikke kvaliteten i et fornuftig forhold til prisen som forlanges.

Mange som tidligere leide ut til studenter har dessuten sett enda mer å hente ved å leie ut på korttidsbasis til de mange turistene som ankommer byen gjennom året, gjerne gjennom ordninger som Airbnb. Dette har i sin tur vært en ytterligere prisdrivende faktor i utleiemarkedet.

At det fra sentralt hold tas tak for å bedre boligforholdene for tromsøstudentene løser nok ikke alle problemer, og det vil fortsatt være et stort behov for at det private markedet supplerer. Like fullt er byggingen av flere studentboliger i Tromsø både viktig og riktig, både symbolsk og politisk.