Hensikten med en bymiljøavtale og bompenger er å innskrenke personbiltrafikken og øke kollektivbruk, gange og sykkelbruk. Tromsø får ved en slik avtale noen statlige tilskudd til kollektivtiltak og veinettet.

Tindtunnelen er det prosjektet i Tromsø som besørger størst reduksjon i biltrafikken, uten tvang mot bilistene. Kjørereduksjonen kan bli cirka 24 millioner bilkilometer pr år. Det tilsvarer cirka 9 prosent av total samlet bilkjøring innenfor Tromsø kommune i dag.

Det fins ingen andre prosjekter i Tromsø eller Nord-Norge som kan besørge en like stor innskrenkning i personbilkjøringen.

Ved 50 prosent bompengefinansiering bidrar Tindtunnelen også til at staten kan spare milliarder på veianlegg. Staten unngår å bygge vei over Leirbakken og rundt Sandvikhøyden. Bilbrukerne tjener med Tindtunnelen inn opptil 13,5 km for hver eneste kjøretur.

Tromsø er allerede i Norgestoppen i andel kollektivbruk. Når man vil presse sitronen videre, så risikerer vi å bruke penger på tiltak som koster mer enn gevinsten som man oppnår ved større kollektivbruk.

Alle investeringer i kollektivtiltak bør undergis nytte-kostberegninger, akkurat som alle tiltak i veisektoren. Da får vi se hvilke tiltak som fortjener å gjennomføres, og hva som er bare ”klatting” fordi man får for mye penger.

Kommunens forslag om bompenger oppgir 400 millioner kroner i 15 år som bompengekrav, deretter fornyelse for nye 15 år osv. Dette tilsvarer 6 milliarder i bomutlegg for Tromsøs bilbrukere på 15 år, og 12 milliarder i investeringer til kollektivtiltak og veier. Dette bør være veiprosjekter som vi bare vil få med en bymiljøavtale, i tillegg til E8 og Kvaløyforbindelsen, som jo kommer uansett. Dette forslaget tilsvarer 16 ganger mer per år enn drivstoffavgiften å betale for bilistene.

Uten budsjetter og tidfesting for investeringsbehov henger saken i luften. 12 milliarder kan ikke bare klattes bort. Så lenge konkrete, tidfestede investeringer i nyttige prosjekter ikke kommer på bordet, så bør bomsaken ignoreres.

Bompengesaken krever uansett så mye penger at folkeavstemning bør være aktuelt. Ingen av partiene har mandat fra velgerne til denne ekstra belastningen på bilbrukerne.

Nullvekst i personbiltrafikken?

Bymiljøavtale forutsetter nullvekst i personbiltrafikken. Samtidig vil man at Tromsø skal vokse på kort tid til 120.000 innbyggere. Det vil si 50 prosent vekst i folketall, uten vekst i bilkjøringen. Hvordan skal det være mulig uten prosjekter som Tindtunnelen og Håkøyforbindelse, som gir veginnkortinger som virkelig monner i bilregnskapet?

Uten disse veginnkortingene trenger man ikke å håpe på nullvekst i biltrafikk og en bymiljøavtale med bompenger.