En viktig årsak er manglende utbygging av landstrøm. I et intervju med iTromsø påpeker konsernsjef og styreleder Tommy Torvanger i Nergård Havfiske AS at deres tre nye båter alle er klare for å kunne koble seg på strøm når de ligger til kai, men at det er få steder å koble seg på. I Tromsø er det kun ved Tromsøterminalen på Skattøra at større fartøy kan benytte seg av et slikt tilbud.

Utslipp fra skipsfart utgjør så mye som en tredjedel av kommunens totale klimagassutslipp: Av Tromsøs totale klimagassutslipp på drøyt 240.000 tonn CO-ekvivalenter i 2021, sto sjøfarten for nesten 76.000 tonn – og da i særdeleshet store fiskefartøy, som hadde et beregnet utslipp på nesten 25.000 tonn.

En overgang til landstrøm vil bidra til en betydelig miljøgevinst, og dessuten være helt i tråd med både nasjonale og internasjonale ambisjoner. Det vil også gjøre den viktige fiskerinæringen til en enda mer bærekraftig næring. I tillegg kommer den åpenbare gevinsten av mindre lokal forurensning, og dessuten en betydelig forbedring av kommunens klimaregnskap.

Diskusjonen om en overgang fra fossil brensel ved kai til fornybar energibruk har pågått i flere år, og for et par år siden etablerte Tromsø Havn og Troms Kraft et felles selskap, Fjuel, med siktemål om å gjøre maritim næring mer miljøvennlig, blant annet med utbygging av strøm langs kaiene.

Dessverre går det grønne skiftet på kaia tregere enn ønskelig. Sannsynligvis har havnedirektør Jørn-Even Hanssen rett når han peker på følgende dilemma: havnemyndighetene må på den ene siden være sikre på at etterspørselen er der, altså at landstrømmen faktisk vil bli tatt i bruk, mens rederne på den annen side må være sikre på at tilbudet faktisk kommer før de er villige til å investere.

Dersom man skal kunne redusere klimagassutslippene fra skipsfarten, er landstrøm uten tvil et første, viktig steg. Det er store investeringer som skal til, men det fins støtteordninger. Høsten 2021 ble det klart at Tromsø Havn fikk 12 millioner kroner i støtte til utbygging av landstrømanlegg til skip ved kai 8 på Prostneset.

Man skulle dermed tro at alt var i skjønneste orden, men flere aktører peker på at regelverket ikke har holdt følge med i det grønne skiftet. Tommy Torvanger i Nergård Havfiske peker også på et annet lokalt problem, ikke minst ved deres eget anlegg i Senjahopen på Senja, nemlig at linjekapasiteten ikke er stor nok. Å skulle legge om til landstrøm når det ikke er nok strøm i bygda, byr naturlig nok på problemer.

Skipsfart er viktig for infrastrukturen til alle som bor langs kysten, men den er også en stor kilde til utslipp både lokalt og nasjonalt. Skal man få lagt om til utstrakt bruk av landstrøm, med den betydelige miljøgevinsten det vil medføre, er det avgjørende at sentrale myndigheter sørger for at rederiene og havnemyndighetene.

Det er bare ett år siden ordfører Gunnar Wilhelmsen og Stig Tore Johnsen selvsikkert proklamerte «Tromsø vil bli en av verdens første klimanøytrale byer» i et leserinnlegg i herværende avis. De annonserte at de hadde sendt en søknad til EU om å bli 1 av 100 såkalte «klimanøytrale og smarte byer» i Europa innen 2030 – for og med innbyggerne.

Søknaden skulle «representere et veiskille i hvordan vi tenker å rigge Tromsø mot en klimatilpasset fremtid». Da er nok en overgang til å levere landstrøm til skipsfarten i kommunen et kjærkomment bidrag, og et område man bør røske tak i.