Bonord er absolutt ikke noe talerør for grådige utbyggere som vil berike seg selv ved å forsøple vårt felles visuelle miljø, slik Sjervin Khorshidi og Marcus Fredriksen prøver å hevde i sitt leserinnlegg i iTromsø.

Bonord har som formål å skaffe rimelige boliger til medlemmene våre. Det er en helt sentral del av vedtektene våre. Ambisjonen vår er å hjelpe så mange som mulig inn i boligmarkedet. Dette er en viktig samfunnsoppgave.

Å hjelpe nye generasjoner med å få realisert boligdrømmen er viktig for hver enkelt, men også for samfunnsutviklingen, for å unngå at det oppstår nye klasseskiller og nye former for utenforskap. Innsatsen for å bringe nye grupper inn i boligmarkedet er så omfattende at den krever veldig mange samtidige grep, og at vi i tillegg også er våkne for helt nye hindringer som kan oppstå for førstegangsetablererne.

De velmenende initiativtakerne bak Arkitekturopprøret må faktisk finne seg i å høre det, når noe av det de foreslår ender opp med en ekstra kostnad som må betales av dem som i dag befinner seg i boligkø.

Mer omfattende saksbehandlingsprosesser for nybygg, er et eksempel på nettopp dette. Det kan høres edelt ut, når Khorshidi og Fredriksen argumenterer med «Arkitekturopprøret er for økt medvirkning tidligere i prosessene, gjerne før høringsrunden. Dette fordi at vanlige folk i dag opplever seg ekskludert i prosessen frem til det er for sent å reelt sett kunne påvirke».

Virkeligheten er at disse prosessene allerede i dag er ganske omfattende – med veldig mange innsigelsesmuligheter – noe som gjør dem svært langvarige i en by som Tromsø. Den lange saksbehandlingstiden for bygging er en av de aller viktigste årsakene til at boligprisene i Tromsø er så høye som de er, og at terskelen for å komme inn i boligmarkedet er så høy. I løpet av de årene(!) saksbehandlingstiden varer, renner millionene ut for utbyggerne i form av rentekostnader, og disse kostnadene veltes til sist over på boligkjøperne.

Gode ideer som vil føre til enda lengre saksbehandlingstid, er samlet sett en dårlig idé for en av våre viktigste samfunnsutfordringer.

Å sette høye krav til standarder er bra, og disse kravene bør gjerne være så forutsigbare som mulig – og selvsagt også inkludere visuell utforming. Man kan også gjerne kritisere høyhus, men i så fall bør man rette denne kritikken mot andre enn Bonord. Det er over 50 år siden Bonord sist bygde et høyhus i Tromsø, «Høyblokka» på Håpet, som er over seks etasjer. I dag forvalter vi mer enn 16.000 boliger over store deler av Nord-Norge, men ikke alle disse er planlagt og bygget av oss.

Arkitekturopprøret har rett i veldig mye av det de brenner for. Sannsynligvis har de også rett i at det er feil å påstå at «smaken endrer seg med tiden». Jeg har tidligere skrevet i en kronikk at Torgcentret i sin tid var Tromsøs mest utskjelte bygg, en posisjon dette bygget ikke lenger har i dag. Dette skyldes selvsagt ikke at tromsøværingene plutselig har fått så veldig sansen for dette bygget, men snarere fordi det i årene etter at dette bygget ble åpnet har blitt bygget så mange andre bygg som har overtatt statusen som «byens mest utskjelte bygg».

Jeg kan gjerne være enig i at smaken ikke endrer seg, men hvilke spørsmål som får mest oppmerksomhet endrer seg hele tiden. Nettopp derfor er det så viktig å lytte til dem som ikke har de høyeste stemmene å rope med, og disse finner du gjerne blant dem som befinner seg i boligkø.

Bonord vil gjerne vektlegge visuelle kvaliteter ved de boligprosjektene vi bygger. Samtidig vektlegger vi bærekraft minst like sterkt. Bærekraft i forhold til klimaavtrykk, fordi dette er vår fremste globale generasjonsutfordring. Sosial bærekraft, fordi vi vil bidra til trygge, inkluderende og bredt sammensatte nærmiljøer. Og så vektlegger vi selvsagt økonomisk bærekraft, fordi det å kunne bygge rimelige boliger er så avgjørende for dem som i dag ikke ser seg i stand til å eie egen bolig. Bonord er opptatt av «kroner og øre» på vegne av våre medlemmer, men det er ingen som vektlegger «kroner og øre» mer enn dem som befinner seg ute i kulden.

Artikkelforfatterne til Arkitekturopprøret i Tromsø advarer mot å lytte til Bonord, fordi «dette vil gjøre at Tromsø blir hengende etter i en mislykket og utdatert form for byutvikling».

Jeg tror selvsagt tvert imot at Tromsø bør lytte mye mer til Bonord, fordi det å være opptatt av bærekraft – og av å lytte til dem som sitter nederst ved bordet – vil bidra til en oppdatert, inkluderende og vellykket form for byutvikling.