- Når dere kommer fram til flyplassen må alle som skal til Tromsø stille seg i køen til venstre. Den vil ta dere inn på flyplassen. Reiselederen er svensk, bussen er varm og Mia har allerede begynt å forstå at vi er på vei tilbake til sommer-Tromsø.
Les tidligere blogginnlegg: Ut av sirkelen | Å beskytte sine egne | Det ble folk av dem også
- Når dere så kommer inn på flyplassen må dere stille dere i køen til venstre en gang til for å få sjekket inn. Når det er gjort må dere videre til drop-punktet for bagasjen.
Den svenske reiselederen er litt flau. Hun vet at det kommer til å være kø der også, men lar selvfølgeligheten henge i den varme luften.
Nå tror du vel at det er her problemet ligger, i all kødannelsen, men det er det for så vidt ikke. Dilemmaet kommer halvveis i kø nummer to.
- Jeg hørte at de hadde en vektgrense på bagasjen som er fem kilo lavere når vi reiser vekk fra Kreta, er det en dame som mumler.
Hun løfter forsiktig på kofferten sin. Kjipt å stå så lenge i kø for å bli henvist bakerst igjen for å pakke om.
Selv må jeg sjekke reisedokumentene. Nei da, hver kolli kan veie 15 kilo. Det skulle vel holde, eller?
La oss gå tilbake litt over en uke. I horisonten blinker basseng, sjø, sol og hvite fasader. 15 kilo bagasje per kolli skal vel ikke være et problem. Vi mannfolk trenger vel bare en badeshorts eller to, en finere shorts eller to, og noen skjorter. Kanskje et par boxere også.
For kvinner er det litt verre. Særlig nordnorske kvinner. De kjøper inn sommerklær, men får få muligheter til å bruke dem, så når man skal en tur til sommervarmen må man bare kline til. Men det veier fortsatt ikke 30 kilo.
Men så har du lille Mia da. 62 centimeter lang ved reisedato, i underkant av syv kilo. Bagasje med på tur: mye. Hadde jeg hatt like mye bagasje i forhold til kroppsvekt måtte vi nok ha leid oss et eget fly. Klær er en ting, bleier, solkrem og salver en annen. Så kommer barnevogn, leker, annet relevant og irrelevant utstyr som kan komme til nytte. Soltelt.
Jeg løfter på koffertene en gang til. Hva har vi nedi her egentlig? Hvordan kan vi pakke om hvis det er nødvendig? Heldigvis er det ikke nødvendig. Et lite rynk på nesen er alt vi får. Kanskje lurer mannen ved røntgenmaskinen på om det virkelig er nødvendig å ha med seg så mye.
Og var det nå virkelig det? Mia lå mest naken i teltet sitt uansett.