Hva skal være bærebjelken for nordområdepolitikken fram mot 2030?

I talen til ansatte og studenter ved UIT Norges arktiske universitet i starten av februar, pekte Støre på sikkerhetspolitikken, havpolitikken og distriktspolitikken som viktige pilarer for satsingen i nord. Men aller mest tid brukte han på mulighetene knyttet til det grønne skiftet.

Regjeringen Støre vil gjøre nordområdene til sentrum for den grønne omstillingen i Norge. Det er en strategi næringslivet i Nord-Norge støtter opp om.

Den arktiske regionen har naturgitte forutsetninger for å bli et nasjonalt og europeisk senter for fornybar energi. Vi har overskudd av fornybar kraft. Vi har kunnskapsmiljø med den nødvendige spisskompetansen, og vi er blant regionene i verden som kjenner mest på klimaendringene. Nord-Norge har de beste forutsetninger som vertskap for ny, grønn industriutvikling – fra Helgeland i sør til Varanger i nord.

Vi ser allerede starten på dette gjennom det annonserte samarbeidet mellom Troms Kraft og det tyske gigantkonsernet Magnora, som sammen skal produsere grønt hydrogen i Tromsøregionen.

I tillegg satser Varanger Kraft på hydrogenproduksjon i Berlevåg, mens Aker-konsernet er i gang med en storstilt utvikling av batteriproduksjon i Narvik.

Gjennom aktive støttetiltak som reduserer risiko og tiltrekker norske og utenlandske investorer, kan regjeringen Støre sette ytterligere fart på denne utviklingen. Det er nordområdepolitikk på sitt beste.

I fjor stiftet noen av de største industrilokomotivene i Nord-Norge klyngesamarbeidet «Energi i Nord», hvor målet er å utvikle grønn teknologi og sette Nord-Norge på kartet som leverandør av løsninger i det grønne skiftet. I denne satsingen spiller industrien, akademia, interesseorganisasjonene og virkemiddelapparatet på lag i en klynge som kan være nøkkelen til vekst i Nord-Norge fram mot 2050. Det er avgjørende at også regjeringen støtter opp om dette initiativet.

En målrettet satsing på grønn omstilling og grønn verdiskaping i Nord-Norge kan også løse en annen utfordring for Norge og regjeringen; de nordnorske distriktene lekker folk som en sil. I nordområdetalen uttrykker Støre bekymring for befolkningsutviklingen, men peker samtidig på løsningen:

Kompetente medarbeidere har en tendens til å flytte dit hvor de spennende arbeidsplassene finnes. Dette er selve kronjuvelen i den grønne, arktiske satsingen. Om vi sammen klarer å gjøre Nord-Norge kjent for å være fremst i verden på fornybar og grønn teknologi, ja da vil arbeidskraft fra hele verden ønske å flytte hit for å ta del i satsingen.

Tromsø kommune har allerede sett denne muligheten. 31. januar sendte de inn søknad til EU om å bli en av de første 100 klimanøytrale byene i Europa. Dette gjør de fordi det har stor verdi å være først ute og lede an i det grønne skiftet. Det gir energi og det vil skape nye forretningsmuligheter for næringslivet, i en by som sårt trenger flere private arbeidsplasser. Det vil i tillegg bidra til at flere flytter til Tromsø for å ta del i moroa.

21. mars inviterer Næringsforeningen i Tromsøregionen til Mulighetskonferansen 2022. Her vil vi, sammen med Tromsø kommune og EY, presentere Tromsøscenarioene – en mulighetsanalyse for bærekraftig næringsutvikling i det grønne skiftet.

Denne analysen er et første steg på veien mot å gjøre Tromsøregionen og Nord-Norge til en spydspiss for det grønne skiftet – innenfor privat næringsliv, offentlig forvaltning og for innbyggerne. Påmeldingen til konferansen finner du på nettsidene til Næringsforeningen.

Det er behov for mer forskning, mer innovasjon og flere grønne bedriftsetableringer for å dekke den globale etterspørselen etter bærekraftig mat, bærekraftig energi og grønne, teknologiske løsninger. Vi mener dette er veikartet for næringsutvikling i Nord-Norge de neste tiårene.