Til Nordlys uttalte TIL-direktør Øyvind Alapnes følgende her om dagen: «Det var nok noen som gikk litt langt».

Det han kommenterer her, er alle de negative reaksjonene som har kommet på nettet, etter at TIL-spiller Daniel Bassi har tatt/fått overgang til Bodø/Glimt.

Litt langt?

At Alapnes på denne måten prøver å bagatellisere utsagnene på sosiale medier, virker lite tillitsvekkende, spør du meg.

Videre sier Alapnes: «Det er mye engasjement i fotballen. Alt handler 100% om følelser». Her må det vel ligge en forsnakkelse til grunn for uttalelsen, da som kjent alt handler 100% om penger i fotballen.

Og sannelig min hatt, all verdens agurktider tatt i betraktning: Tror du ikke at både Nordlys og iTromsø på redaksjonell plass presterer å gi fyldig omtale til samme sak. (Som jo i virkeligheten ikke er noen sak).

I vårt samfunn skifter folk arbeidsplass, kjæreste, bosted og skjorte, uten at man kommer i avisas søkelys av den grunn. Og takk og lov for det. Men akkurat dette bytte av arbeidsplass, handler altså om så utrolig mye mere, må vite.

På nettet har TIL-supportene de siste dagene, i sakas anledning, gasset seg i uttrykk som «sviker, slange og Judas». Trusler om «at han (Bassi) skal få merke det», samt beskjed om at han «må aldri vise seg mere på Alfheim», gjentas titt og ofte.

Hvordan denne språkbruken kan karakteriseres som «å gå litt over streken», er ikke lett å forstå. I mitt hode handler dette om regelrett mobbing. Mobbing synes jeg ikke verken skal bagatelliseres eller bortforklares, men tvert imot bekjempes, og det med med nebb og klør.

Nordlys sin politiske redaktør Skjalg Fjellheim fronter saka ved å hevde at «å bli kalt slange er ikke verdens undergang», og videre, at overgangen oppleves som «et slag i trynet».

Nei-vel, ja. Da synes vel den samme redaktøren at vi lesere av Nordlys heretter bare kan benevne han som «Pyton-slangen i Nordlys», eller?

Og hvis det stemmer at Fjellheim har «fått seg et slag i trynet», så burde han vel heller sykemelde seg, enn å komme blodig og forslått på jobb.

I avisa iTromsø tar redaktør Holstad for seg selve salget som TIL har foretatt, og karakteriserer det som både «absurd, tragikomisk, bisart, ubegripelig, lattervekkende, misere, historisk nitrist, sørgelig og en vits».

Det var da veldig da, i en sak som er en ikke-sak. Kanskje har Holstad en fiks ide om at jo flere karakteristikker han kan tildele sitt offer, jo tøffere og bedre journalistikk blir det.

Videre uttaler Holstad at «noen idioter må blåse ut sine innerste, ufiltrerte tanker i sosiale medier, er noe man bare må regne med».

Så da så.

Jeg tenker at det er en dårlig ide å unnskylde mobbere med at de er noen «idioter med ufiltrerte tanker» . Mobbing skal vi ta avstand fra, ufiltrert eller ikke. Ellers er det jo å legge merke til, at Holstad inndeler fotballsupportere i de to kategoriene idioter og ikke-idioter, der han selv tydeligvis tilhører sistnevnte.

Da skal jeg stige ned fra min høye, moralske hest, og proklamere følgende:

Å bytte klubb er ikke verdens undergang.