Jeg vet egentlig ikke hvor eller hvordan jeg skal begynne dette innlegget.
Jeg kjenner jeg vil gråte, kjenner jeg har en stor uro i kroppen, en stor klump i magen. Det dreier seg selvsagt om Troms kraft sine planer om vindkraftutbygging i reinbeitedistriktet vårt.
Vi har allerede mistet så altfor mye beitearealer. Reinbeitedistriktet blir stadig møtt med at vi må ta samfunnsansvar ved å frasi oss beitearealer, men vi føler virkelig vi har måttet ofret mye allerede. Da sikter jeg til store inngrep som skytefeltene i Mauken og i Blåtind, den flere milelange sammenbindingskorridoren mellom disse samt Fjellandsbyen i Myrefjell. I tillegg kommer alle de øvrige arealinngrepene.
Det har kostet oss dyrt, og det koster fortsatt. Iblant kjennes det ut som om noen ønsker å viske reinen, meg, min familie, vår kultur og levesett ut av tiden, ut av historien. Gjøre oss usynlig, slik at det blir plass til andre.
Disse inngrepene i beitelandet (ikke bare beitene for reinen) beslaglegger store områder, og virker forstyrrende over større områder enn bare det fysiske avtrykket. Områdene som Troms kraft ønsker å sette opp 28 vindturbiner (i 1. omgang) Omasvárri og Strupfjellet er det eneste området vi har igjen som er fri for større arealinngrep. Skal vi miste dette også, er det kroken på døra for reindriften i området. Så alvorlig er situasjonen for oss. Vi har virkelig ikke mer å miste!
Reinbeitedistriktet har i møte med Troms kraft gitt klar og tydelig beskjed om at vi ikke kan gå med på at de skal rasere naturen med vindturbiner! Naturen blir rasert både for mennesker og dyr, i all overskuelig fremtid. Dette kan vi ikke la skje. Og når jeg sier vi, mener jeg ikke bare oss i reindriften, men vi menneskene som bruker naturen, nyter naturen, verdsetter naturen og som vil at våre etterkommere skal fortsette å kunne bruke- og nyte synet av vår vakre og kjære natur.
Det er vi menneskene som har makten til å bestemme hva vi vil med naturen vår!
Fjellene har alltid stått støtt der, i alle tider. De virker så solide, men sannheten er at de er svært skjøre om vi ska la kapitalismen råde og suge ut all livsgnisten av de. Hva har vi mennesker igjen om vi ikke tar vare på naturen vår?
Jeg kjenner på sinne og oppgitthet over planene om vindkraft, men størst av alt kjenner jeg på kampviljen til å kjempe for en fortsatt ren og uberørt natur!
Til Troms kraft og alle andre som ønsker å bygge vindkraft i Mauken Tromsdalen reinbeitedistrikt vil jeg si; dette er vårt hjem og dere er en uønsket gjest!