Det er valg igjen.
Og jeg vet ikke hvilket politisk parti jeg skal stemme på. Bare hvilke jeg ikke skal stemme på. Det er de som har sittet lengst ved makten. De som har hatt mange år på seg til å velge de gamle og syke, men som egentlig aldri valgte dem. Hadde de gjort det, ville eldreomsorgen sett annerledes ut i dag, og jeg ville ha arbeidet som sykepleier.
Jeg kjenner den samme resignasjonen nå som i 1986, da jeg som nyutdannet sykepleier valgte å slutte etter å ha arbeidet kort tid på sykehjem.
Jeg så tidlig at det ikke fantes rammer der, som la til rette for at jeg kunne utøve faget mitt til fulle. Så enkelt var det, egentlig. Og så trist.
Dette er noe av det jeg så: Komplikasjoner og utvikling/forverring av sykdom som ikke ble fanget opp, fordi man ikke hadde tilstrekkelig med faglærte til å observere, ensomhet og resignasjon blant beboerne, subtile overgrep som ingen snakket om, rutiner rundt måltider og en døgnrytme som var tilpasset sykehjemmet og ikke beboerne selv, fravær av trivselsskapende aktiviteter tilpasset den enkelte, og mer. Alt det som ikke burde være, men som var, og som det kunne ha vært skrevet mye om.
Den gode omsorgen er seende. Å se handler i sin dypeste mening om vår evne til å utvise kjærlighet:
Å se en annen, er å sette seg selv til side. Å se en annen, er først å ha sett seg selv. Å se involverer kropp, sjel og ånd. Å se er kjærlighet. Å bli sett, er å løftes.
Sykepleiefaget er mangefasettert. Utøvd med genuin omsorg er sykepleie vakker, fordi den genuine omsorgen ser. Seende omsorg består av medlidenhet, refleksjon og handling. Den viser vei til rom hvor tilfriskning, aksept og mestring lettere kan skje.
Å se er etikk i videste forstand. Den leder til medansvar i alle rom – det faglige, private, individuelle og kollektive. Evnen til å se må øves. Også hos dem som setter rammene for utøvelsen av omsorgsyrkene. Det som ikke finnes på toppen, kan vanskelig forankres på bunnen.
Jeg ønsker meg en eldreomsorg hvor det overveiende er sykepleiere ved sykesengene. Jeg ønsker meg en eldreomsorg som slår i takt med den gamles urverk. Jeg ønsker meg fagkunnskap formidlet og fornyet, blikk rettet mot selvutvikling, og rom til å handle ut ifra faglig skjønn.
Den gamle trenger mer tid enn den unge til de fleste gjøremål, og som pasient mer tid til å motta – både full pleie og hjelp til selvhjelp. Når livet nærmer seg slutten, er livsfunksjonene langsommere. En pleie som ikke imøtekommer dette, belaster samtidig som den bidrar.
Tiden det tar å yte god omsorg, fantes ikke i sykehjemmene i 1986. Den finnes heller ikke i dag. Det finnes fortsatt heller ingen etablert kultur som korrigerer uheldige holdninger i praksis. I tillegg blir vi som sykepleiere pålagt oppgaver, som ikke er definert av vårt eget fag. Vi mister stadig mer av den pasientnære tiden, der sykepleie utøves. Vi, som skal se den gamle (pasienten), blir fortsatt ikke sett.
I studietiden hadde vi en foreleser i etikk, som illustrerte betydningen av det objektive perspektivet i pleien ved å overføre bildet av en drukningssituasjon til pasient-pleier relasjonen. Pasienten var den druknende og sykepleieren den som skulle redde. Foreleserens poeng var at god pleie ikke var å «hoppe i havet» for å redde, men å redde fra land. Slik ville vi bevare objektiviteten, og ved det være bedre i stand til å iverksette de riktige tiltakene.
Etter min mening skal vi være i stand til å «hoppe i havet» sammen med pasienten. Deretter skal vi gå på land. Vi skal kunne oppholde oss begge steder! Det er vekslingen mellom den seende omsorgen og det faglige overblikket som gjør oss best i stand til å iverksette de gode tiltakene.
Seende omsorg kan bare utøves innenfor rammer satt av myndigheter som ser. Å se leder til medansvar, som igjen leder til prioriteringer, som igjen leder til valg. Å virkelig velge noe, innebærer å velge bort noe annet.
I dagens rike Norge – i 2023 – leser jeg i valgprogrammene til de ulike partiene, at det skal settes i gang tiltak for å bekjempe/unngå underernæring i sykehjemmene! Hvordan kom vi dit? De gamle og syke har egentlig aldri vært valgt.