Fiskeriminister Per Sandberg (Frp), politikere og kommentarer jubler med rette over at norsk sjømat innen fem år blir Norges viktigste næring med en omsetning på 200 milliarder NOK, en fordobling fra i dag. Det er en næring med 95 prosent eksport. Til sammenligning var verdien av olje og gass i 2015 cirka 200 mrd. kroner.

Men verken statsråden eller kommentatorene har berørt den aller viktigste forutsetning for sjømatnæringene, og spesielt i Nord-Norge: Transport. Du får ikke en eneste fiskekilo fram til markedene uten effektiv transport, og i altfor lang tid har nordnorske politikere og kommentatorer vist en forbløffende taushet overfor den eneste mulige løsning for å utløse sjømatnæringens potensial: snarest mulig utbygging av jernbane fra Narvik til Tromsø og en sidearm Bjerkvik–Harstad.

Les debattinnlegg: «Få Nordnorgesbanen på skinner»

Skal vi legge statsrådens prognose om fordobling til grunn, er det dystre tider i vente for veiene og trafikantene i spesielt Troms og Nordre Nordland. Allerede i dag står sjømaten i landsdelen for en transport tilsvarende 60.000 vogntog årlig. Nord-Norge representerer 38–40 prosent av Norges totale sjømatproduksjon, og Nordre Nordland, Troms og Vest-Finnmark (som bør vurderes sammen) er desidert den viktigste aktør her. Kan leserne forestille seg en situasjon på de viktigste veiene i Troms og Nordland om fem år med en trafikk på cirka 100.000-120.000 vogntog?

Etterslepet på vedlikeholdet av veiene i Nord-Norge er 15–20 milliarder kroner og i Troms alene 8–10 milliarder kroner. Med dagens rammer vil det ta 40 år å få gjort noe med vedlikeholdet–bortsett fra at veiene ikke vil tåle en trafikk på 120.000 vogntog, de aller fleste fra Nordre Nordland, Vesterålen via E6/E10 til Bjerkvik/Narvik og så E 8 i Tromsø-regionen.

Med til dette regnestykket må vi så legge inn at Norge via klimaavtalen fra Paris har bundet seg til nasjonale klimamål med krav om nullutslipp for transport. Dette kravet kan med dagens trafikkutvikling ikke innfris i Nord-Norge. Transportsektoren i Norge representerer 25 prosent av klimautslippene, mens det tilsvarende tall for Troms fylke alene er 50 prosent–og sterkt stigende. Dette betyr at transportkostnadene vil øke dramatisk, fordi vi kan være sikre på at denne transporten vil bli pålagt sterke klimaavgifter. Både kapasitet, kostnader og klima gjør at vi raskt nærmer oss grensen for det akseptable.

Les debattinnlegg: Nord-Norge-banen gjør sitt inntog

I altfor lang tid har motstanderne av en togløsning fram til Tromsø kjørt fram at en jernbane ikke er samfunnsøkonomisk forsvarlig. De har lagt til grunn en forlengelse av Nord-Norge-banen fra Fauske til Narvik og så videre til Tromsø og Harstad. Men vi må i dag tenke mye mer fleksibelt på transport, og derfor er en Tromsbane både teknisk og økonomisk så mye enklere å få bygget. Den gamle drømmen om Nord-Norge-banen må vi ta opp senere.

Undertegnede har i noen år arbeidet med transportspørsmål, det siste året mye med jernbane. Jeg fikk også anledning å delta i Tromsø kommunes ad hoc-utvalg for jernbane som leverte en innstilling om Tromsbanen som kommunestyret med stort flertall sluttet seg til 15. juni. Denne innstillingen ligger nå i sekretariatet som forbereder Nasjonal Transportplan (NTP) for perioden 2018–2029. Jeg kan derfor med en viss innsikt uttale meg noe mer presist om jernbane.

Hvor mye vil en Tromsbane koste? Svaret vet vi selvsagt ikke, men vi har nok materiale til å kunne komme med noenlunde holdbare anslag. Det siste «offentlige» tall vi har er fra Jernbaneverkets utredning om jernbane i nord (november 2011) der en jernbane på cirka 200 km fra Narvik til Tromsø var beregnet til mellom 20 og 30 milliarder kroner. En sidearm Bjerkvik-Harstad var ikke tatt med, men de cirka 80 km til trolig koste mellom 12 og 15 milliarder kroner.

14. juni 2012 stilte daværende stortingsrepresentant Ketil Solvik-Olsen et spørsmål til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa om kostnader for bygging av motorvei og jernbane. Hennes svar: Kostnad for en firefelts motorvei utgjør cirka 170.000 kroner per løpemeter (eller 170 mill kroner per km). Jernbane: Mellom 200 og 600 millioner kroner per km.

De ovennevnte tall må tas med sterke reservasjoner, og fremfor alt trenger vi oppdaterte regnestykker. Men vi vet nok til å kunne slå fast at en Tromsbane ikke blir ekstraordinær kostbar og at den vil løse kolossalt mange transportmessige utfordringer i tillegg til samfunnsverdiene den skaper og imøtekommelse av klima-kravene.

Skal nordre Nordland og Troms forsvare nasjonale målsettinger om å bygge ut sjømatnæringene slik fiskeriministeren og alle håper på, er det kun jernbanen som kan innfri de krav vi må sette til transport i dag og i fremtiden. Jernbane til Harstad og Tromsø kombinert med moderne sjøtransport og effektive havner er det vi trenger.

Og når kostnadene for en slik satsing ikke er stort mer enn prisen på etterslepet av veivedlikeholdet i landsdelen, bør valget være enkelt. I et spørsmål av stor nasjonal verdi skal vi ikke be om nye utredninger, men igangsettelse av planarbeidet med sikte på raskest mulig utbygging.

Så hvorfor er det så stille? Hvor er NHO, næringslivet, politikerne og kommentatorer i en sak som er den desidert viktigste og største vi står overfor i landsdelen?