Vi står overfor et demokratisk problem når offentlig støttet kunst og kulturaktiviteter forblir ukjent for de fleste innbyggerne i kommunen.

Denne helgen har jeg lagt igjen informasjon på utallige nettsteder, SoMe-plattformer og meldinger for å tipse folk om et sangformidlingskurs. Våre aktiviteter er offentlig støttet, og kursene er gratis slik at det ikke skal være økonomisk barriere for deltakelse for unge og de som må leve sparsommelig.

Men hva hjelper det når det kun er folk som går inn på våre nettsider, eller er i vårt private nettverk, som får informasjon om aktivitetene vi har?

Vi vet at de fleste unge og nytilflyttede trenger tips fra voksne rundt seg for å oppsøke kunst- og kulturaktiviteter. Så hvordan skal da musikklæreren, rådgiveren, ungdomsklubbmedarbeideren, bibliotekaren eller husverten orientere seg for å gi relevant informasjon? Det er en stund siden plakater, annonser og informasjon i avisen ga god oversikt over arrangement i Tromsø.

Til tross for at Tromsø omtales som kulturby, har ikke kunst- og kulturfeltet ennå klart å samle seg om en plattform. Dette tror jeg skyldes at «forretningsmodellen» med annonser og plakater ble ofret på Facebook sitt alter. Nå er det snart ikke et eneste sted det er lov å henge opp plakater.

I 2010 gikk Billetten AS konkurs, og siden da har det heller ikke vært en plass der billetter har vært solgt samlet fra et sted. Dette gjør at vi har en situasjon der hver aktør regelrett må slåss i SoMe kanaler – og vi har ikke nådd ut.

Jeg var på en vidunderlig matinékonsert i Banksalen med Vokal Nord søndag formiddag. Den var gratis. Jeg visste om denne konserten fordi et av kormedlemmene hadde sendt meg en melding på Facebook. Men med alle de tomme stolene i salen, ble mitt eget arbeid med informasjonsdeling satt i en sammenheng. Både Vokal Nord og HATS kan ha gratis konserter og kurs, fordi organisasjonene har offentlig støtte. Dette er tilbud som alle skal få ta del i.

Så denne helgen ble det helt klart for meg: Jeg ikke kan sitte å vente på at et initiativ skal komme fra noen andre for å skape en felles plattform. Vi som er profesjonelle kunst- og kulturaktører må ta grep. Vi må bli enige om å samle oss om en digital plattform, engasjere utviklere og finne en driftsmodell.

Kanskje er det foreningen Kulturnatta Tromsø, som har lyktes med å samle oss en natt, som kan være plattformen for å starte dette arbeidet? Jeg kan koke kaffe til første møte, for unge og nytilflyttede må få tilgang til det rike kunst- og kulturlivet vi har i Tromsø.