En underlig meningsytring: Jeg er glad for at jeg har oppdaget ishockey i det hele tatt, men trist for at dette ikke har skjedd før. Kanskje dette kan bidra til at flere oppdager det som må være verdens fineste idrett?

Jeg er ikke langt unna å identifisere meg selv som en idrettshater. Jeg synes det er vanskelig å forstå folk som fyller dagene med organisert idrett i eget liv og på skjermen. Noe så meningsløst og tankeløst å bruke tid på dette når vi har vært så heldige å få være til stede på denne jorda et lite øyeblikk. Dette «hatet», i kombinasjon med tåpelig fordom mot ishockey som en rørleggersport, har dessverre lenge fått holde en avgrunn åpen mellom meg og denne sporten. Ad ulike omveier ble jeg imidlertid dratt inn i ishallen oppe på Grønnåsen og har nesten ikke klart å komme meg ut igjen.

TV-en har dessverre ødelagt for vårt bilde av hockey. Fotball er en sport hvor det faktisk er mulig å foretrekke å se den på skjerm fremfor live. Når det gjelder hockey må man dra på en virkelig kamp for å se hvordan Tv-en lyver seeren rett opp i ansiktet. Man «ser ikke» spillerne for ikke å snakke om pukken og heller ikke det som reelt sett foregår på en ishockeybane via en skjerm. Å se hockey live og ikke minst å spille selv er garantert noe av det mest intense og dragende ting som finnes.

Det er nesten ikke mulig å tenke seg en idrett som krever en bredere spekter av ferdigheter enn hockey. Fenomenal balanse, kølleteknikk, skyteferdigheter, overblikk, ekstreme reaksjonsevner, fart, ro, spenst, mental og fysisk tøffhet, og ikke minst evne til å plassere og bevege seg selv i en større helhet. Hva kan ikke en menneskekropp få til ??! Å se alle disse ferdighetene i utfoldelse i en kamp der de mest uforutsette ting kan skje er rett og slett helt enestående og unikt spennende. Til tross for at mange oppfatter ishockey som en røff idrett er estetikken som kan oppstå på en ishockeybane noe som overgår alt av det andre idretter har å by på. Hockey er en ekstrem lagsport. Hvordan gode hockeyspillere evner å bevege seg i forhold til hverandre kan av og til anspore til tanker om telepati og andre overnaturlige sanseevner. Samtidig finnes det knapt noen annen idrett hvor man ser individuelle ferdigheter og finesser som til de grader utfordrer naturlovene som i hockey. Fotball kan rett og slett ikke måle seg med det man av og til kan bli vitne til på en hockeybane.

Tromsø Hockey har et godt og stadig bedre damelag som spiller i andredivisjon, samt en fantastisk bra gjeng med yngre spillere der ikke så rent få kan måle seg med de beste i Norge, og noen til og med med de beste i Europa. Tromsø hockey har stor aktivitet, en formidabel frivillighetsinnsats og mange på trening, men mangler rett og slett sponsorer og interesse fra Tromsøs øvrige befolkning. Det er merkelig at hovedstaden i nord, plassert i snø og is halve året ikke engang skal kunne reise et herrelag! Tenk hvilken berikelse det var for denne byen om dette kunne snu? Vet Tromsøs befolkning egentlig om den gaven som vi skjenket oss da vi fikk ishall i 2010?

Jeg beklager overfor det liv som er gitt meg i gave at jeg er blitt hekta på hockey, og jeg vil fraråde alle andre å tre inn i dette riket. La heller barna forsvinne inn i sin iPad og sin PlayStation og flytt etter.