I et leserinnlegg i iTromsø den 1.oktober tar Fyhn til motmæle på mitt innlegg den 26. sept. Fyhn svarer ikke på noen av mine spørsmål men konsentrerer seg om kjernen i mitt innlegg, nemlig karakterfritak. Videre kommenteres også lovverk, spesialundervisning (SPU) og gode rutiner i Tromsø kommune. Fyhn skriver også at jeg kommer med en rekke påstander som jeg mest sannsynligvis ikke kan dokumentere, og videre at jeg ikke har kjennskap til opplæringsloven. Videre påstår Fyhn at jeg insinuerer at skoleledere har uedle hensikter med karakterfritak. Jeg blir med andre ord ikke fremstilt særlig fordelaktig, men det tåler jeg. Tromsø kommune har ikke fulgt Opplæringsloven de siste årene. Byrådsavdeling for utdanning, tidligere fag og utviklingsenheten følger heller det som er standard i Tromsøskolen. Fritt sitert fra en av Fyhn sine mest betrodde rektorer.
Når kan det gis karakterfritak?
Når det gjelder retten til fritak for karakterer, så stiller loven strenge krav. Paragraf 3-20 første ledd viderefører den tidligere § 3-6 for grunnskolen. Paragrafen regulerer fritak fra vurdering med karakter for elever som får opplæring etter en IOP, jf. opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5. Paragraf 3-20, første ledd fjerde punktum, inneholder vilkårene for at eleven skal ha rett til fritak fra vurdering med karakter. Vilkårene for dette fritaket er at eleven har rett til spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, og at det fremgår av enkeltvedtaket at det aktuelle faget er omfattet. Dersom det ikke fremgår av enkeltvedtaket at eleven skal ha SPU i faget, kan det ikke gis fritak fra vurdering med karakter i dette faget. Paragrafen understreker også at det ikke er tilstrekkelig at et mulig fritak fremgår av IOP’en. Det er ikke IOP’en, men enkeltvedtaket som gir adgang til å frita eleven fra vurdering med karakter. Dersom faget er omfattet av enkeltvedtaket, avgjør foreldrene om eleven skal fritas fra vurdering med karakter eller ikke. Dette følger av § 3-20 første ledd første punktum. Denne avgjørelsen kan enten gjøres ved at foreldrene samtykker til fritaket når enkeltvedtaket om SPU treffes; ved at foreldrene søker om fritak fra vurdering med karakter; eller ved at skolen etter at enkeltvedtaket er truffet, innhenter foreldrenes samtykke og så treffer et enkeltvedtak om fritak fra vurdering med karakter for eleven. Det skal altså fattes et enkeltvedtak ved karakterfritak. For barn som sliter på skolen, er det ikke spesielt motiverende å få karakteren 1 hele tiden. Derfor har foreldre til elever med SPU mulighet til å velge den vurderingsformen som de mener er mest mulig stimulerende. Disse elevene skal på samme måte som andre elever ha underveisvurderinger, og vurdering uten karakter. Opplæringen skal være den samme, enten man har valgt vurdering med eller vurdering uten karakter.
Karakterfritak en Bjørnetjeneste.
Når det så gjelder disse elevene som blir fritatt for karakterer, så skyldes fritaket at de mangler de enkleste grunnleggende ferdighetene. Et eksempel: I matte kan de knapt, gange eller dele, heller ikke prosentregning. Disse elever er ikke å se på som skoletapere, men et offer for et system som ikke evner å ivareta dem. Så hva skjedde på veien, Anna A. Fyhn? Skolene har gode kartleggingsplaner og hyppige testinger for å kunne identifisere elever som trenger ekstra oppfølging, og å gi dem adekvat hjelp så tidlig som mulig. Hvordan kan da elever gå ut av 7 trinn med så mangelfulle kunnskaper at de ikke kan få karakterer? Er det dette du mener er å ivareta de svakeste elevene på en tilfredsstillende måte? Å frita disse elevene for karakterer er å gjøre dem en bjørnetjeneste. På videregående får de ikke fritak, og de har ikke en sjanse til å lykkes. Da er det alt for seint å sette inn tiltak. Stryk i fag og ikke vitnemål er en konsekvens. Ansvaret ligger hos barne- og ungdoms-skolene.
Ressursbruk.
Fyhn skriver at vi er imot å redusere SPU. På generelt grunnlag så er vi enige om at en god skole har mindre behov for å gi SPU enn en dårlig skole. Det vi nå ser, er jo at hverken tilpasset undervisning (TPO) eller SPU har fungert godt nok for disse elevene. At dette har en sammenheng med kutt i skolebudsjettene over flere år, må sies å være innlysende. Det koster ingenting å frita elever for karakterer, men det koster mye å gi elever tett og god oppfølging.
Etter- og videreutdanning.
Når det gjelder etter- og videreutdanning av lærere, er dette absolutt på sin plass. Men Fyhn har ved flere anledninger fremstilt dette som om det er noe hun og Byrådet ene og alene står bak. Det er jo Kunnskapsdepartementet som har lagt til rette for dette. Regjeringen er jo nå i gang med tidenes kunnskapsløft i skolen. Når det gjelder kursing i dysleksi og dyskalkuli så er det gledelig at så mange lærere tar disse Nettkursene til Dysleksi Norge. Byråden burde også vite at uten mitt engasjement så hadde aldri lærerne fått tilbudet om disse kursene. Hverken PPT, Byrådsavdeling eller rektorene i kommunen var interessert i disse kursene. Men takket være en dedikert politiker, nemlig Magnus Mæland, så ble satsingen på disse kursene vedtatt politisk, midler øremerket, og prosessen var i gang.
Fryktkultur?
Fyhn skriver også at Dysleksi Tromsø, som en av kommunens største interesseorganisasjoner, ikke har satt seg nevneverdig inn i Opplæringsloven. Hadde Tromsø kommune fulgt nevnte lov, så hadde alt bare vært fryd og gammen. Men hvorfor hører dere ikke på oss? Vi er en av de viktigste interesseorganisasjonene i kommunen! Bruk oss da vel! Inne på rådhuset får dere rektors versjon. Vi får derimot stadig høre foreldrenes versjon, på vegne av barna. Det er ikke like lystig hver gang, skal du vite. Mangt et vått øye har passert. De har absolutt ingen å rådføre seg med i kommunen. Det er der vi kommer inn. Dessverre har det nå over flere år utviklet seg en fryktkultur blant foreldre når det gjelder å klage til skolen på mangelfull undervisning eller mobbing. De tør heller ikke klage til Fylkesmannen. Hvorfor? Jo, fordi de er redde for at ved å klage, blir det bare verre for eleven, som da vil få skolen mot seg. Foreldre som kun vil sitt barns beste, blir sett på som vanskelige og problematiske. Er dette noe å være stolt av - som Byråd for utdanning? At dere spiller på frykt og fortvilelse hos foreldrene?
Sikkerhetsnettet som mangler.
Til slutt skriver Fyhn at Byrådet har vært klar over at de ikke kan vedta å fjerne SPU, det ville jo vært uansvarlig. Men det er det vel heller ingen som har ment? Det vi presiserer, er at snuoperasjonen går for fort i Tromsø kommune. Kommunen mangler et sikkerhetsnett som fanger opp de elevene som faller fra.
Det er mange dyktige lærere der ute som gjør en god jobb. Men det hjelper ikke de elevene som faller utenfor. Med mindre resurser og større elevgrupper blir lærernes jobb vesentlig vanskeligere.
