Can’t touch this... Alle latsabbene der ute, jeg vil gjerne inspirere dere til å lese litt om emnet hjemmeundervisning. Jeg vil inspirere dere til å se på de soleklare resultatene og kanskje gjøre dere opp en dannet og velinformert mening som er basert på faktiske undersøkelser, som viser en enorm forskjell på intellekt og kreativitet hos hjemme-underviste barn, kontra offentlige underviste barn.

Skolens aktive motarbeidelse av hjemmeundervisning er bare et dekke for at ingen vil ta ansvar for feilslått kvasiforskning hva det gjelder barnepedagogikk og hva som er best for barna, samt et ekstremt dårlig og inhabilt undervisningstilbud.

Det og nesten daglig bli mistenkt og utspurt på basis av at vi har valgt hjemmeundervisning er bare enda et tegn på hvor lite utdannet folk er på emnet. Man trenger verken være fanatisk religiøs eller drive med omsorgssvikt bare for at man ønsker barnas beste. Etter å ha lest utallige rapporter og statistikker på området hjemmeundervisning er jeg godt utdannet på emnet, og har liten til ingen interesse i å høre meninger og synsing fra lite opplyste mennesker med dårlig samvittighet ovenfor sitt eget pågangsmot hva det gjelder barneoppdragelse.

Hørte fra en hjemmeværende mor for litt siden at ”hun hadde aldri orket å hjemme-undervise sitt barn”, mens hun lo og henviste til sin datter på 8 år og uttalte så videre ”det kan ikke bli akademikere av oss alle”. Hvilken mor kan få seg til å uttale seg slikt om sin egen datter?

Dette er en sak som må fram i lyset. Det er altfor mange der ute som blir vettskremt av ordet hjemmeundervisning. Skolene tar seg nær av at dem ikke klarer å utrette en god nok jobb, hvor det nå er kommet fram at én av tre i offentlige skoler og barnehager har psykiske plager. Noe er jo alvorlig galt her.

Samtidig kan man se rektor stå med et fårete glis å signere antimobbeavtale foran avisa hvor de skryter av at de har fått det ned til over 30 prosent mobbing på skolen. Det kan da ikke bare være meg som ser sammenhengen på tallene som blir fremført?

Skylden ligger hos flere her, det er ikke kun Jern-Erna og ”Lille Amerika” (Siv Jensen), kunnskapsministeren og hans 20 forskjellige rådgivere, som hver og en har sin egen mening om hva som er best. Dette gjelder oss som foreldre, beskyttere for våre små, vi må være der å lære barna våre viktige moraler og verdier, vise de at hver og en av dem er spesielle! Å tilbringe tid med barna under denne kritiske perioden er uhyre viktig. Gjør et regnestykke over hvor mange timer du tilbringer med ditt barn i uken, ta med morgenrutiner; middag, kvelds, leketid og samvær. Så regner du ut hvor mange timer barnet tilbringer borte fra sin familie, sin trygge oase og sine beskyttere, og sendes til fremmede mennesker du legger din fulle lit til. Få mennesker, der det eneste du kan være trygg på er at de har ren vandel, som skal holde øye med en mengde barn. De skal også oppdra barna for foreldrene, da foreldrene ikke er tilstedeværende av diverse årsaker som jobb og tilsvarende. Pluss skoletid, skolevei, lekse-gjøring, SFO og fritidsaktiviteter.

På skolen og i barnehagen er det barna som oppdrar barna, noe som er fullstendig uansvarlig, og hvis foreldre velger å lukke øynene for dette, er dette en veldig bevisst handling. Alle med bare litt erfaring vet hvordan det er å ha med seg 4–5 barn ut og samtidig klare å holde øye med alle.

I tillegg kommer kampen mot kommunen, rektor og oppvekstsjef. For alle som ikke er informert om dette, så får kommunen 90.000 kroner per hjemme-underviste elev. Disse pengene er ikke øremerket noe, noe som tilsier at kommunen kan gjøre hva de vil med disse pengene. Kommunen gjør minst mulig for at disse pengene skal gå til hjemmeundervisning.

Hjemme-underviste elever har ikke krav på noe støtte til verken læremidler eller ekskursjoner som skolebarn. Dette med lærebøker måtte vi nesten tvinge igjennom. Lærerveiledning får vi ikke, enda mye av læremateriellet til barna er tilpasset bruk av læreveiledning, noe oppvekstsjef og rektor er fullstendig klare over.

Jeg regner da sterkt med at disse bøkene langt fra overskrider statens støtte til kommunen. Rektor ved skolen ville ikke la oss komme på juleverksted på skolen engang, enda hun står og taler mot mobbing men for sosialisering. Det finnes bare et ord; hykler. Jeg er stolt over mine små geni. Førsteklassingen min kan allerede alt som er å lære i matte for 1. klasse. 3.-klassingen min trenger nesten ikke hjelp med skolearbeidet lenger, selv om det kan være behov for litt ekstra motivasjon noen ganger, og flott er nå det, for jeg ser på det som en styrke å være standhaftig, men samtidig forståelsesfull. Jeg har noen flotte døtre som aldri slutter å overraske.

Barn har ikke godt av å lære at alle skal være like. Det skal ikke være slik at hvis du ikke er som de andre, så blir du utpekt, utstøtt eller verre, ødelagt i lang fremtid. Sosialisering er ingen god unnskyldning for å løpe en slik risiko. Barn møter barn overalt, på fritidsaktiviteter, lekeplasser, besøk og lignende. Hvis du er fanatisk overbevist om at barn må ha kontakt med andre barn alt fra 6 til 9 timer daglig, så er du ukvalifisert som forelder etter min mening. Og ingen unnskyldning for slike meninger om at barnet har et så lite behov for sine foreldre kan begrunnes med annet enn likegyldighet. Husk bare at utvikling trenger ulik tankegang.

Avslutter med et sitat fra Erna Solbergs blogg, fra mai 2010. Der hun var i dialog med daværende kunnskapsminister: «I min tale til Høyres landsmøte i helgen snakket jeg om utfordringene i norsk skole, og hvordan disse kan løses.

Jeg påpekte noen faktiske forhold om norsk skole som bør bekymre alle som ønsker en god skole som gir våre barn en best mulig start på livet.

• Én av fem elever går ut av skolen uten å kunne lese og skrive godt nok.

• Én av tre elever dropper ut av videregående utdanning.

• 70 prosent av norske kommuner følger ikke Opplæringslovens pålegg om tilpasset undervisning.

• Syv av ti lærere sier at de har behov for mer etter- og videreutdanning.

• 900 plasser til videreutdanning i matematikk og språk står tomme.

Deretter etterlyste jeg en kunnskapsminister med ambisjoner om å løse disse problemene, og fortalte om hva Høyre hadde foreslått og hva vi ville foreslå.

Svaret jeg fikk fra Kristin Halvorsen i VG var at ”Erna svartmaler skolen”. Kristin Halvorsen har en argumentasjonsteknikk hvor hun oppfører seg fornærmet på vegne av skolen eller på vegne av lærerne hver gang noen er uenig med henne. Slik vil hun unngå å diskutere fakta. Den tidligere kunnskapsministeren burde heller ta en saklig debatt om skolen. For hvordan skal de løse problemene i skolen hvis de ikke vil innrømme at de finnes? Jeg kritiserer ikke skolen. Jeg kritiserer Kristin Halvorsen, og det gjør jeg fordi hun ikke gjør nok for å løse problemene. Eks-kunnskapsministeren er ingen solkonge i norsk skole, og hun kan heller ikke forvente å bli behandlet som en.»