Tonen i onsdagens styremøte i Helse Nord var en ganske annen enn i januar, da den «helhetlige planen» for sykehusene i Nord-Norge var oppe til behandling første gang – og havarerte før take off. Nå, halvannen måned senere, er ikke planen lenger helhetlig, og administrerende direktør Marit Lind gjorde ingen forsøk på å late som den er det, da hun la fram den amputerte planen.

Endelig dreide diskusjonen inn på viktige problemer i sykehusene som tidligere havnet helt i skyggen av akutt-debatten. En av disse er situasjonen i psykiatrien, som er helt prekær i Nord-Norge. Svaret fra Helse Nord på dette er å kutte i de minste døgnavdelingene i regionen, og øke kapasiteten i akutt- og sikkerhetspsykiatrien. Lind var klar på at grepet er en prioritering av de sykeste pasientene. Sikkerhetspostene i Bodø og Tromsø har vært så sprengt i så lang tid at sykehusene frykter for sikkerheten til både de ansatte, og til pasientene.

En annen skrikende kattepine fikk oppmerksomhet, særlig fra det ferske styremedlemmet Agnete Masternes Hanssen, tidligere samferdselsråd fra Arbeiderpartiet i avviklede Troms og Finnmark. Det handler om det vanvittig høye andelen av utskrivningsklare pasienter på særlig UNN. Det minste universitetssykehuset i landet har den største andelen pasienter som egentlig ikke har noe på sykehuset å gjøre lenger.

Hanssen advarte mot å se på problemet som et svarteperspill mellom sykehusene og kommunene. Hun understreket at det er motsatt, kommunen og sykehusene er uløselig avhengige av hverandre. Det er en betimelig påpekning som alle som skal mene og delta i denne prosessen fremover bør skrive i håndflaten.

Finnmarkingen kom også med en annen viktig påminnelse, og begrunnelse for hvorfor det er så viktig at UNN styrkes som universitetssykehus. Det er at det er nettopp UNN som utdanner fagpersonell som utgjør den fundamentalt viktige grunnmuren i helsevesenet i Nord-Norge – nemlig helsetjenesten på kommunenivå.

Alle kommuner i Nord-Norge er avhengige av nye sykepleiere og fastleger som ønsker å bli i nord. Erfaringen til nå tilsier at de som mest sannsynlig blir, er de som bodde her fra før. Det bør alle distriktsordførere som vurderer å lade kanonene mot med siktet mot Bodø og Tromsø legge seg på minnet.

Til tross for alle gode toner i onsdagens styremøte – den som tror at den reviderte planen betyr at bråket er over vil få seg en real nesestyver. Det Helse Nord i praksis har gjort, er å sende alle beslutninger som er vonde og vanskelige ned til sykehusene. Eller, «vi gir dem mulighet til å rydde opp i eget bo», som kommunikasjonsdirektør Skjalg Fjellheim formulerte det til VG.

Det er ikke bare behov for flere spesialister i sykehusene i nord. Det er også behov for å kvitte seg med folk. Det var økonomidirektør Erik Arne Hansen nøye med å påpeke.

UNN, som ikke klarer å gjøre noe av betydning med den prekære situasjonen på Åsgård før nytt sykehus er på plass, ligger på ingen måte i rute til å få økonomien i orden. Foretaket hadde et månedsbudsjett for januar på 3 millioner kroner. Resultatet ble minus 25 millioner kroner. I fjor var det «bare» 14 i rødt på samme tidspunkt. Styret har allerede stilt spørsmål ved realismen i UNNs budsjett for 2024.

«Vi sitter fast i en karusell som er vanskelig å komme ut av», sa nevnte Fjellheim til VG. Det er bare å spenne fast setebeltene for en ny runde i skrekkens karusell.