Det skriker i en sirene i natten. Jeg venter på at soveromsvinduet skal sprekke. Eller at sirenen skal gi seg, men ingen av delene skjer. Det er bare å tråkke til. Kaste dyna og slynge seg ut i natten, akkurat som Batman ville gjort det.
Superhelter kan ikke surmule fordi alarmen går klokken fire om natta. Da får bare jeg la det stå til, jeg også. Jeg kan være Batman, Mia kan være Gotham City. Og Gotham lager lyder. Gotham mumler litt, Gotham hyler litt, og Gotham pulserer av liv, selv om hun naturligvis burde ta en pause.
Om Gotham virkelig trenger meg nå kan diskuteres. Det er lite rundt henne som tilsier katastrofe, men jeg tror det er viktig med vissheten om at Batman - superhelten - er der. Sånn i tilfelle noe skulle skje.
Og Gotham føler mitt nærvær. Hun puster rolig nå, jeg prøver å snike meg tilbake til grotta mi. Men der lyder sirena igjen.
"Hvor er du Batman? Du må ikke gå!"
Så jeg følger lyden igjen. Stiller opp. Sånn i tilfelle noe skulle skje. Men lite skjer. Etter en stund sover Gotham, som de fleste andre.
Batman kan trekke seg tilbake. Gjennom det åpne soveromsvinduet høres en ny sirene i natten. Nye superhelter må til pers.
