Det er ikke tilfeldig hvem som eier bolig. De som tjener minst, eier også minst. Fordelingen av boligformue blir stadig mer ulikt fordelt. SV vil at alle skal ha et godt og trygt sted å bo, og vi vil starte med å gjenreise boligpolitikken her i Tromsø.
De stadig økende prisene for å bo i Tromsø, har kjørt boligmarkedet i stykker. Etter Oslo-området er Tromsø nest verst ifølge Sykepleierindeksen. Sykepleierindeksen er Eiendom Norges oversikt over hvor stor andel av de omsatte boligene en enslig sykepleier får finansiering til å kjøpe.
I Tromsø kan en sykepleier kjøpe 16,5 prosent av boligene. Sykepleieryrket brukes til å illustrere problemet for de med en gjennomsnittsinntekt på 639.257 kr i året, representerer sykepleieryrket en typisk inntekt. Det er mange som må finne seg et sted å bo med betydelig lavere inntekt.
Den kraftige boligprisveksten de siste tiårene har hatt store konsekvenser. Alle eiere får økt gjeldsgrad, og både de som eier og leier bruker mer penger på å bo. Et betydelig mindretall har en vanskelig boligsituasjon, og trangboddhet er altfor utbredt. Nesten 1 av 10 bor på under 25 m² per person i Norge. De som i hovedsak bor trangt er folk med dårlig økonomi, folk som bor alene og folk som er ung.
Bolig bør være et velferdsgode, ikke et spekulasjonsobjekt. Norge trenger et skatteskifte. Folk bør få bedre råd, og boligspekulanter må kunne klare seg med mindre.
Målet må være at boligprisene skal flate ut. Slik kan samfunnet vårt sikre at folk som eier sitt eget hjem beholder egen sparing, uten at prisveksten driver stadig nye grupper ut i utrygge bosituasjoner.
Boligbeskatningen omfordeler titalls milliarder hvert eneste år fra de som har mest, til de som har minst. Skattefavoriseringen av eiendom i Norge innebærer en kraftig subsidiering av boligeiere. Eierne av de mest verdifulle boligene får størst subsidier.
I 2022 var skatteutgiftene til bolig og fritidseiendom anslått til netto 63,6 milliarder kroner, hvorav 49,8 milliarder kroner kan føres tilbake til fordelen boligeiere har i inntektsskatten. Skattelovutvalget leverte i fjor høst et forslag til et helhetlig, nytt skattesystem, der progressiv skatt på eiendom var et av forslagene.
Løsningen må være at besittelse av eiendom blir dyrere og skattlagt mer, samtidig som vi må kutte skatten for lavere og middels inntekter. Arbeiderparti-regjeringen la i mai Skattelovsutvalgets forslag i skuffen og fortalte at arbeidet med nye skattereformer for denne stortingsperioden er over. Men forandring trengs. Ingen av oss kan akseptere forsøket på å nekte folk bedre finansiell stabilitet og bedre økonomi.
Det er mange som ønsker endring, og Arbeiderparti-regjeringen kommer til å måtte gi seg. Men fram til vi lykkes må Tromsø kommune ta en rolle. Det er store penger i boligmarkedet, og å skape stor forandring krever større finansielle muskler enn kommunen har.
Men det er likevel mulig å gjøre mye for at det skal bli trygt og godt å bo i Tromsø. SV og samarbeidspartiene har kjøpt Åsgårdmarka fra fylkeskommunen. På området var det 124 eksisterende boenheter i 2021, og det er vedtatte planer for nye 455 boenheter – til sammen 579 boenheter.
Problemet i Tromsø er ikke mangel på ferdigregulerte tomter. Det står en rekke ferdigregulerte tomter i Tromsø som ikke blir utbygd. Som samfunn har vi ikke råd til å vente til utbyggerne mener de kan tjene nok penger. Kommunen må derfor bygge selv, blant annet på Åsgårdmarka.
Problemet er stort, og krever mange ulike løsninger. Nå får stadig flere muligheten til å få lån gjennom Husbanken i Tromsø. Kommunen tar lån i Husbanken og låner det videre til innbyggerne. Beløpet har økt fra 200 til 600 millioner kroner i året i siste fireårsperiode.
Det er et resultat av et politisk retningsvalg. Den kommunale bostøtten som mennesker som bor i sosialboliger i kommen får, er også økt. I fjor brukte kommunen 3 millioner kroner, mens det i år er satt av 16,9 millioner kroner. Dette er en del av en endring, der prisreguleringen av kommunale boliger skal bli bedre og mer rettferdig.
For å gi boligpolitikken en ekstra giv er det opprettet et eget kommunalt foretak, Tromsøbolig KF. Gjennom å få bedre kontroll over inntekter og utgifter og å samle kompetanse, kan vi bygge mer og ta igjen vedlikeholdsetterslepet.
Det er ikke enkelt å endre boligsituasjonen i Tromsø, men det er mulig. Den største endringen må skje på Stortinget, men vi må også være villige til å bruke kommunen.