G e snart historie, et lysanes Moria slott,
for døra inn tell G, ja snart, så låses den for godt.
G, om du e liten, e du størst i vårres by,
hær kan aille finne selskap, søke fellesskap og ly.
Bildan, kjære G, de er så mange og så varme,
bildan på din vægg, så full av undring, liv og sjarme.
Bildet av en stamgjæst, han som kjæm kvær jævla dag,
bildet av en jente-gjeng, i ekstra lystig lag.
G er selve bildet på en levvanes oase,
et vannhull og en hage, selve Eden i ekstase.
Et pustehull, et frikvarter, med kaffe og avis,
G er byens kirke, for en hedning, takk og pris.
Vil du snakke med en tysker, en chilener, pakistaner,
da e G den rette plassen, seier`n følger våre faner!
Vil du snakke med en selger, av et gatemagasin,
da e G den rette plassen, ja, den bæste medisin.
Uten gjæstan va du ingenting, du lille, rare G,
så en kjæmpetakk tell dokker, full honnør, om æ får be.
Takk tell tusenvis av gjæsta, som kom inn di grønne dør,
den døra med en G på, dær i Storgata, - i sør.
En takk tell aille hjelperan, og alle særvitøra,
som tappa og som vaska, og tell di som sto i døra.
Snart så slukkes aille lysan, siste dans, ei klokke slår,
tar en siste blås på hjørnet, ser mot himmelen, og går.
Ha takk for sild og kake, og for fulle, gode glass,
ha takk for aille møtan, på din bittelille dass.
Ha takk for aille koppan, med kakao, te og kaffe,
ha takk for aille tacklingen, for scoringen på straffe.
Ho Kristin er en bauta, ei som aldri vil bli glømt,
så skål for kjære Kristin, snart er siste glasse tømt.
En skål for broder Audun, han som starta opp det hele,
så skål for dokker bægge, for de vesterålske sjele.
G det e et G-punkt, ja, en stormanes orgasme,
G e saftig humor, ironi og tøff sarkasme.
G det e en sommerflørt, et hjem og en bedrift,
det va hær æ traff min elskede, og snart så e vi gift.
I dag så hold vi grav-øl, vi tar avskjed, vi hold fæst,
en fæst for aille åran vi fikk lov å vær din gjæst!
En siste skål, et varmt farvel, ha takk og kvil i fre,
men gjett om vi vil savne dæ, vårt kjære, kjære G.