Da er det greit å skille mellom Tromsøs to hovedinnfartsårer og resten av veinettet. E8 og Kvaløyforbindelsen blir begge foreslått med bompenger. De to hovedveiene blir bygd av staten og fylket uten at vi har bymiljøavtale.

Hvor stort er finansieringsbehovet utenom hovedårene? Og hvor mye kommer fra staten og fylket uansett? Hva får vi ekstra med bymiljøavtale?

LES OGSÅ: En av de siste hindringene for å innføre bompenger i Tromsø er ryddet av veien

Det er kanskje bare saksbehandlere hos Byutvikling og Vegvesenet som vet hva bymiljøavtalen omfatter. I saksfremlegget har de sammensauset bompenger, Kvaløyforbindelse, statstilskudd, null bilvekst, kollektivreiser og så videre. De blander ting sammen til et uklart bilde som politikerne kan overtales til å vedta, uten at beløpene begrunnes. Dette er lureri.

Hvis Tromsøs innbyggere skal påføres ei tvangstrøye med bymiljøavtale og bompenger, så bør vi vite alt om hva vi går til. Beløpene er så enorme at en bymiljøavtale kan passe for egen folkeavstemning.

Byrådets saksfremlegg antyder innkreving av 400 mill per år i 15 år, det vil si 6.000 millioner eller 6 milliarder. Dagens drivstoffavgift gir cirka 25 mill per år. Så her blir det mange som får svi. En 16-dobling betyr at vi skal betale 16 ganger mer hvert år til veinettet enn vi gjør i dag, for hver eneste bil og hvert eneste år. Noen som tror på julenissen?

Bompenger utgjør halve anleggsprisen. Det sies ikke hvor 12 milliarder skal investeres, og fordeling over tid. Så 15 år er bare et tall for å skaffe byråkratiet en fullmakt, som deretter skal fornyes for 15 nye år og så videre, når fanden har fått lillefingeren.

Til Kvaløya kan vi velge bompenger bare på ny forbindelse, eller på dagens bru i tillegg. Sistnevnte gir mye raskere nedbetaling og mer rettferdig belastning, og vi unngår kunstig vridning av trafikken.

Håkøyforbindelse gir bedre grunnlag for bymiljøavtale og bompenger enn bru til Selnes. Årsaken er at kjøredistansene reduseres mest via Håkøya. Byråkratene tilslører fakta ved å oppgi trafikken i antall bilturer. Men distanser og antall bilkm er det som beskriver trafikkmengder, veibelastning og miljøutslipp best. Antall bilturer er et misvisende begrep. De som utreder trafikken grumser til debatten på denne måten. De skaper feil beslutninger.

Partiene var før valget enige om at Håkøya gir bedre byutvikling enn Selnesbru. Noen innsigelsesparter hevder at Håkøya medfører større byspredning. Jeg vil hevde at den løsningen som gir kortest kjøredistanser er den som gir minst byspredning, uansett om nye hus bygges noen meter lengre fra bykjernen.

Nullvekst for personbiltrafikken er blitt nytt slagord for noen styrende og byråkrater. Samtidig hevder de at byen skal vokse raskt til 120.000 innbyggere, det vil si over 50 prosent innbyggervekst. Det er dårlig samsvar mellom de to målene, det bør de kunne innse. Hvor mange av nåværende bymiljøavtaler er det som har klart målet om nullvekst? Hvordan måler de privat personbilkjøring til forskjell fra personbilkjøring i jobb og næring, som fortsatt skal få lov til å vokse fritt?

Hittil har nullvekst vært tema i festtaler, men nå skal vi liksom begynne å ta det på alvor, og påføre byen en kvelende tvangstrøye. Politikerne ønsker fortsatt økonomisk vekst og vekst i produktivitet og innsats. Transport er en viktig innsatsfaktor med 10-15% av BNP. Så hvordan skal vi få ønsket vekst og mobilitet hvis vi skal kvele personbiltrafikken? Vi bør skille mellom festtaler og virkelighet.

Forrige utredning om veiprising i Tromsø ble avvist av et stort flertall i kommunestyret i 2011. Nå skal de samme folkene utrede saken på nytt, så vi vet omtrent hva vi får. Hva med å hente inn noen fra byens konsulentmiljøer? Eller utenbys tilbud? Det blir feil at en finansutredning utføres av samme folk som ønsker høyest mulig bilavgifter i Tromsø.

E8 i Ramfjord blir av Vegvesenet foreslått med bompenger, og foreløpig uten Tindtunnelen. Når Tindtunnelen bygges, så blir det bompenger der også. For betalerne er det rimelig å kreve at byggingen sees i sammenheng. Dvs at bygging av TT og E8 skjer til maksimal veiinnkorting (15 km) og minimal anleggspris og bompenger. Oppdeling av prosjektene koster mye ekstra og straffer veibrukerne.

LES OGSÅ: Byråden blir grillet om trafikktiltakene i sentrum

Biltrafikken i Tromsø reduseres med cirka 24 millioner bilkm per år med Tindtunnelen. Den er Nord-Norges beste prosjekt for redusert bilkjøring og fjerner over ni prosent av Tromsøs bilkjøring fra veinettet. Helt ypperlig for en ”bymiljøavtale”.

Både Kvaløyforbindelsen og Tindtunnelen kan betales over 30–40 år og til lavere renter enn i kalkylene. 15 års nedbetaling er en ulønnsom tvangstrøye for betalerne. Istedenfor en generell bomavgift i Tromsø med bomstasjoner rundt på øya, så er det mulig å ta bompenger for hvert enkelt prosjekt, og starte gradvis med de to hovedårene. Da får politikerne bedre kontroll med avgiftene.

De byene som godtar ei tvangstrøye for trafikk, byvekst og økonomisk vekst, de byene står i fare for å sakke akterut i forhold til andre som kan vokse fritt. Uten transport stopper samfunnet!

Tromsø er allerede på Norgestoppen i kollektivtrafikk. Er det mulig at vi har nådd et metningspunkt, at vi pådrar oss overdrevne kostnader ved å presse sitronen lengre?

Det er ønskelig med tverrpolitisk samarbeid i Tromsø for å motvirke skadelige følger av overdrevne bompenger. Samtidig må vi få veibygging som monner, med mindre krangling om trasévalg. Formannskapsmodellen byr på bedre muligheter for politisk samarbeid enn vi har sett hittil med byråd.