Er det litt «finere» å jobbe i det offentlige?

Her i byen «kjenner vi igjen en kjeltring når vi ser ham». Er dette en utbredt holdning til privat næringsliv i Tromsø? Forklarer det at vi ligger på bunn når det gjelder private bedrifter i landet?

Offentlig sektor i Tromsø «ruler» nemlig med 43 prosent av arbeidsplassene lokalt, mens gjennomsnittet for landets byer ligger hele 10 prosent under.

De offentlige vet vi godt hvem er. Sykehuset, NAV, Universitetet, kommunen og fylket, pluss noen til. Dette er massivt og føles kanskje kvelende for noen. Men kan noen med hånda på hjertet si at de ikke er nyttige funksjoner i byen? Menneskene som leverer tjenester her gjør en fantastisk jobb for alle i byen og landsdelen. Vi ville ikke greid oss uten disse samfunnets frontsoldater som, stort sett, utstråler gode holdninger dagstøtt.

Problemet ligger altså ikke her. Ligger det da i hvordan vi ser på privat næringsliv? Hva er det som stinker så fælt i private bedrifter? Hvem er de og hva gjør de?

Private bedrifter er de som bygger boligen din, reparerer bilen, frakter deg rundt, sørger for mat og blomster på bordet ditt, bidrar med ny kunnskap gjennom et stort antall småbedrifter. Og sist men ikke minst, klipper håret ditt, vasker kontorer og skreller gammel hud av føttene dine, samt mye, mye mer.

Nesten 60 prosent av alle som får lønn her i byen henter pengene sine her. De jobber ofte hardt for lave lønninger, for å holde nettopp dine kostnader nede. Er ikke også dette en del av vår felles infrastruktur? Ville vi kunne levd godt uten denne hæren av titalls tusen mennesker som labber rundt i byen sammen med oss nå i julehandelen?

Hvorfor er det da så lite privat næringsliv nettopp i Tromsø sammenlignet med andre byer i landet? Er det litt «finere» å jobbe i det offentlige? Tryggere, med gode pensjoner og ordnet arbeidstid? Eller er det fordi smarte og initiativrike mennesker vegrer seg for å starte opp akkurat her på grunn av et dårligere omdømme akkurat i Tromsø, dominert av en stor offentlig sektor?

Mye tyder på det, fordi jeg nekter å tro at folk her i byen er latere og dummere enn andre. Ordet «spekulant» er mye brukt i dagligtalen. Private som gjør det bra rent økonomisk blir fort stemplet som dette, fordi de angivelig bare skal «kare til seg» av fellesskapets penger.

Det er nå dette nærmer seg en slags ideologi med røtter i gammel marxistisk tenkning. Noe som er alvorlig nok, for mange av dem som i dag er senior-saksbehandlere i det offentlige har sikkert gått på marxistiske studiesirkler i ungdommen.

Salig Karl Marx analyserte nemlig den tidlige kapitalismen i hovedverket Das Kapital (1867), og uttalte at den viktigste problemstillingen var mellom «den samfunnsnyttige karakteren til produksjonen og den private tilegnelsen». Med andre ord at produksjonen var nyttig, men det faktum at kapitalistene stakk av med profitten var skadelig for samfunnet.

Vel, dette var før finansdepartementet ble oppfunnet. Og en kan gjerne være skeptisk til hvor lite skatt enkelte av pop-milliardærene våre betaler. Men det private næringslivet i Tromsø med alle sine småbedrifter som produserer «nyttige» varer og tjenester får virkelig kjenne på skatte- og skjematrykket fra sentralmakten av i dag.

Arbeidsgiverorganisasjonen NHO har lenge hatt som strategi at private bedrifter skal overta offentlig virksomhet for å bøte på svak privat deltakelse rundt om i kommunene. Det man egentlig antyder er at de som jobber i offentlig sektor er litt slappere enn andre, og hvis private fikk overta, ville det bli mer fart i sakene. Er dette en vei å gå?

Neppe. Tror en virkelig at tjenestene blir billigere og bedre slik? Om en også skal tjene en ekstra slant på dette, må det antakelig gå ut over arbeidsbetingelsene til de ansatte. Vil det ikke være mer tjenlig for NHO å arbeide for å skape grobunn for nye private etableringer i samarbeid med det offentlige? I stedet for å jage folk rett ned i skyttergravene?

Om en fra arbeidsgiverhold vil ha endringer i den næringsmessige sammensetninga, burde en kanskje heller strekke ut en hand til alle de som i dag sitter rundt på offentlige kontorer og er skeptiske til private aktører. Med og uten god grunn.

Den skjeve sammensetninga av næringsliv i Tromsø kommer aldri til å endre seg om ikke en ser nytten av hverandre. Offentlige tjenester skal også være til for private aktører på samme måte som at private virksomheter utfører utrolig mye av offentlig behov for varer og tjenester. Samspill er det som kreves. Hvor vanskelig det enn kan være.

Men da må en slutte med å slenge dritt på hverandre. Ordet «spekulant» må reserveres til der det virkelig trengs for å stemple en og annen TV-milliardær som fortjener det, og ikke misbrukes der folk jobber ræva av seg for å få endene og myndighetenes krav til å møtes.

Det samme må gjelde for de i næringslivet som lett faller for fristelsen til å rakke ned på dem som daglig holder sikkerhetsnettet vårt ved like. Til glede for både kong Salomo og Jørgen hattemaker.