Du må bare ta det med ro. Ikke la tankene vinne over kroppen din, for det er de som er problemet. En illusjon av en avhengighet.
Tenk over det, du trenger ikke en porsjon nå. Klokka er jo fire om natta. Du bare tror du trenger det, og hvis du ikke kvitter deg med denne vanen går det hele til syvende og sist ut over deg selv. Mamma og pappa også, selvfølgelig, men mest deg selv. Å måtte være våken flere ganger hver natt resten av livet for å få seg en dose, hvordan skal det egentlig gå, tror du?
Vi har kanskje latt det gå litt langt, mamma og jeg. Skulle tatt tak tidligere, men nå gjør vi det.
Bare ikke gråt. Du må prøve å slappe av. Sammentrekningene i magen skyldes at du lar deg selv overbevise om at du trenger en dose. At du ikke får sove uten. Men det klarer du, stol på pappa. Stol på pappa og slapp av. Det blir en krig dette, men vi skal vinne den. Nettene blir lange, det må du være klar over, men hva er vel et par netter mot et liv i frihet?
Prøv bare å tenke på noe annet, du. Hvor godt det er å bare ligge i sengen sin, god og varm. Tenk på det, så skal jeg passe på deg.
Vi skal klare dette. Sammen.
Si nei til melk, Mia. I hvert fall om natten.
