Styret i Pensjonistforbundet Troms, har med sorg registrert de mange skjebner av eldre mennesker som blir ufrivillig skilt på sine siste dager av livet. Dette skyldes ofte sykdom, hvor den ene har behov for særlig pleie og hvor den andre ikke lengre makter oppgave med å trygge alderdommen for sin nærmeste kjære.

Det betyr i mange tilfeller at den ene får tilbud om pleie og omsorg innen det offentlig, mens ektefellen som i tillegg selv kan være gammel og «skrøpelig» må klare seg selv videre. Vi konstaterer at dette er meget sårbart for de berørte og det er noe som opptar og berører både oss og de fleste mennesker i vårt samfunn.

Det er en omforent politikk at de eldre skal leve et godt og trygt liv, og bli godt ivaretatt på sine eldre dager. Regjeringen la frem en ny eldrereform i juni der hovedbudskapet er å legge til rette for et mer aldersvennlig samfunn der de eldre skal ha en trygg og god alderdom.

Vi synes at situasjonen er så prekær og alvorlig for de berørte, og i tillegg så umenneskelig at vi velger å ta dette opp med vår statsminister. Vi registrerer at vi i samfunnet har stor forståelse og toleranse for hverandre. Selv når ressurssterke mennesker står fram og viser sine følelser i sine livskriser som skyldes flere årsaker opplever vi at samfunnet støtter opp om det. Den samme forståelse, støtte og handlekraft bør vi vise ovenfor våre gamle.

Situasjonen synes å være som følgende:

De eldre i den høyeste aldersgruppen er de mest sårbare av oss alle voksne mennesker. De har krav på og behov for ekstra omsorg og forståelse gjennom å tilrettelegge tilbudene etter deres behov. De har gitt hverandre et høytidelig løfte å være sammen inntil døden skiller dem ad.

Det er ufattelig trist for oss å se og høre at de som opplever å bli fysisk skilt ikke kan holde sitt løfte til hverandre fordi vi ikke klarer å tilrettelegge bosituasjonen, og det er en katastrofe for de eldre på de siste dager av sitt liv.

Mange av dem har levd store deler av livet sammen. Hele verden stopper opp for dem det gjelder og de taper totalt livsmotet, og gleden over livet blir borte. Dagene blir lange og livsmotet svinner hen. Begge ektefellene blir berørt, alle etterkommere blir berørt, og alle får en trist opplevelse.

På det emosjonelle plan fører dette til dårlige minner og opplevelser som alle berørte må bære med seg resten av livet. Det de sitter igjen med er sorg og savn allerede før sin kjære vandrer bort fra denne verden. I tillegg er det naturligvis helt uforståelig for de som opplever denne form for adskillelse hvorfor dette skjer.

Dette handler om følelser, fellesskap, tilhørighet, verdighet og livskvalitet. En slik praksis kan ikke vårt land være bekjent med.

Ut fra vår henvendelse og de momenter som vi berører, ber vi statsministeren og regjeringen om å finne smidige ordninger som tilrettelegger på en slik måte at eldre kan få bo sammen på en verdig måte når de ønsker det i sin siste tid inn i livskvelden.

Vi anmoder om tilbakemelding på vår henvendelse.