I år startet elevene ved Tromsdalen VGS å jobbe med årets revy så sent som 2. februar. Det forteller en stolt rektor Kristin Halvorsen under en utdeling av blomster og påskeegg til de medvirkende i revyens pause.
Men det at elevene bare har hatt en knapp måned på å øve inn og skrive både sketsjer, sangnummer, og dans, burde ikke bekymre en potensiell publikumsgjenger. For selv om sketsjene er røffe, upolerte, og uhøytidelige får de en tilbakelent sjarm som lett får publikum til å trekke på smilebåndene.
Bandet åpner revyen mens publikum inntar setene sine. Så går besetningen på scenen med et musikalsk åpningsnummer og ber publikum gjøre seg klare til «å flire høyt selv om det blir drøyt». Men ut over noen litt billige innslag om kortvokste tidligere ministere og transpersoner, blir det ikke for drøyt denne gangen. Åpningsnummeret har god energi og publikum gires opp.
Igjennom en drøy time byr ungdommene på vitsing om sin egen hverdag, om kjønnssykdommer og russetid, om kåte pensjonister og ulikheter med foreldregenerasjonen, og ikke minst harselering med Hells Angels, for å nevne noe.
Stor bildeserie fra Tindtrollrevyen
Fastlandsidentiteten som rød tråd
Likevel er den røde tråden i årets revy fastlandsbeboernes egen identitet som nettopp fastlandsboere.
Igjennom en rekke sketsjer følger vi tre bukker som skal over Rødbrua som elevene ved skolen bruker daglig til og fra skolen. Den ene bukken kommer fra Kroken, den andre fra Tomasjord og den tredje fra Tromsdalen. De skal på restauranten Allegro for å spise pizza hos den legendariske Ibrahim som vil være kjent for de fleste på fastlandet.
Identiteten til den midterste bukken blir et gjennomgangstema. For han er fra den ytterste delen av Tomasjord som også Tromsdalen VGS ligger på. Er han egentlig fra Tomasjord da og ikke fra Tromsdalen? De lærde strides.
Vanligvis regnes skillet for å gå ved den røde brua som deler Tromsdalen og Tomasjord. Og når de tre bukkene, eller «de tre knallisene» som de omtales som, skal over brua for å gå på Allegro, blir de møtt av et troll som viser seg å være fra en helt annen bydel. Uten å røpe for mye, kommer trollet fra en bydel som de tre fastlandsbukkene finner sammen om som en felles fiende.
Dette gjennomgangstemaet fungerer bra, selv for en anmelder som ikke er kjent med alle referansene. Men de blir nok selvfølgelig en del morsommere hvis man selv bor eller kommer fra fastlandet.
Byr på seg selv
Revyen byr på noen lengre sketsjer og en rekke kortere innslag på TikTok-lengde i revy format. Tempoet er fint og man kjeder seg aldri.
Noen ganger kan det kanskje bli på grensen til pinlig, men ungdommenes sjarm gjør lett opp for dette. Vanligvis er det ungdommers oppgave å bli pinlig berørt av sine foreldre. Det er noe befriende ved at noen ungdom også tør å by på seg selv på denne måten.
Kubjelle
Revyens band byr flere ganger på lengre musikalske innslag uten verken sang eller sketsj. I pausen forteller også rektor Halvorsen at revyen har slitt med rekruttering og frafall. Da mistenker en kanskje at bandets lange innslag er der for å gjøre revyen litt lengre? Men siden bandet jevnt over spiller bra, fungerer dette godt.
Man begynner likevel å lure litt på om keyboardisten som også spiller kubjelle har tatt litt for mye Møllers tran. Når han for tredje gang tar fram kubjellen og slår på den med samme iver og intensitet begynner man å lure på om det kanskje i seg selv er en subtil sketsj. Morsomt er det hvert fall.