For første gang har omfanget av psykiske lidelser hos studenter blitt kartlagt i SHoT, Studentenes helse- og trivselsundersøkelse. Funnene er sjokkerende bekymringsfulle: Én av tre studenter oppfyller i 2023 de formelle kriteriene for en nåværende psykisk lidelse.

Sentrale fagmiljøer ønsker debatt om bedre ivaretakelse av studentene. Vi i Rådet for psykisk helse etterlyser full gjennomgang av årsakssammenhenger, iverksettelse av forebyggende strakstiltak og en styrking av hjelpetilbudet for å bistå og behandle de som allerede sliter med høyt symptomtrykk.

SHoT kartlegger jevnlig studentenes helse og trivsel for å gi innsikt i hvordan studentene har det, og hvordan velferdstilbudet til studenter kan bedres. De siste årene har selvrapporterte tall vist en klar økning i psykiske helseproblemer blant studenter, og forekomsten har vært høyere i denne gruppen enn i befolkningen generelt.

I SHoT 2022 rapporterte hele 42 prosent av studentene om psykiske plager. Da hadde andelen med alvorlige psykiske plager økt med 17 prosent fra 2018. Dette var en knapp dobling av forekomst, og i seg selv nok til at alarmen burde gått for alle med et ansvar for studenthelse allerede da.

Nå viser en ny tilleggsundersøkelse, definert i henhold til internasjonale diagnosekriterier, at også psykiske lidelser er generelt utbredt i studentbefolkningen. 57,3 prosent av de kvinnelige og 42,5 prosent av de mannlige studentene oppfylte her kriteriene for en psykisk lidelse i løpet av det siste året. 33,9 prosent av studentene oppfyller de formelle kriteriene for en nåværende psykisk lidelse.

Dette er enorme tall som må få konsekvenser for hvordan vi innretter studentenes hverdag og helsetilbud fremover.

Ulike undersøkelser har vist at vi som samfunn hadde et etterslep med økte forekomster av psykisk uhelse etter pandemien. Denne undersøkelsen indikerer at vi ikke har satt inn effektive tiltak for å snu en allerede negativ trend.

Dagens studenter var i stor grad elever på videregående skoler som brukte store deler av skolegang og russetid på hjemmeskole underlagt en rekke sosiale restriksjoner. Nå må vi undersøke hva i denne utviklingen som henger sammen med isolasjonsskader etter koronanedstengningen, og samtidig se på hvilke beskyttelsesfaktorer vi kan bygge inn i studiesituasjonen som mangler per i dag.

Her må vi jobbe på flere nivåer. Vi må lytte til studentene som selv etterlyser en satsing på tilgjengelige og forebyggende tilbud.

De peker særlig på to konkrete ting politikerne kan gjøre for å bedre situasjonen: Øke studiestøtten for å gi en mer forutsigbar hverdag og sikre at studentene har god tilgang til rimelige helsetilbud.

Vi trenger i tillegg bedre helseberedskap blant de unge, som må få økt tilgang på kunnskap om hvordan de kan beskytte sin egen psykiske helse. Eksempelvis bør alle studenter ha fått opplæring i programmet YAM i løpet av skolegangen. Vi trenger tilgjengelige tjenester som dimensjoneres etter behovet og som aktivt oppsøker miljøer der vi vet at mange trenger hjelp.

Studentmiljøene er et soleklart eksempel på et slikt miljø. Vi trenger gode forebyggende tiltak mot ensomhet, som vi vet er et kjempeproblem for mange av dagens studenter og som er en stor risikofaktor for helsa. Og vi trenger kunnskap og tiltak knyttet til kjønning av problemer. Når vi vet at langt flere mannlige studenter har rusbrukslidelser og at langt flere kvinnelige studenter har psykiske lidelser så må vi styre innsatsen deretter.

Nå har vi fersk og sikker kunnskap om et betydelig nivå av psykiske lidelser og plager blant studentene, som er i en kritisk og formativ livsfase. Dette er svært alvorlig.

Fordelen er at vi har oversikt og vet hvordan vi kan nå denne målgruppen. Da bør det også være lettere å få på plass virksomme strukturer og umiddelbare strakstiltak for å bedre studenthelsa.