Stedsnavnskonsulenten for nordsamiske stedsnavn ber i et brev til Tromsø kommune om fortgang i arbeidet med å få godkjent samiske stedsnavn i kommunen. Før skilting iverksettes må kommunen ha godkjent stedsnavnene, og Sametinget ber kommunen utrede for godkjenning Guohcavuopmi/Breivikeidet, Arbi/Bratfjell, Leaibbás/ Oldervik, Cievra/Skosetet, Snádot/Snarby, Baikajohka/Skittenelv, Skearronjárg/ Vågsnes, Biezavággi/Kroken, Salasvággi/Tromsdalen, Romsa/Tromsø, Cuoikavárri/ Hundbergan, Fávrrosnjárg/Fagernes, Skáidi/Sakariasjord, Nieidavuovdi/Indre Andersdal.

Hva begrunnelsen er for at det skal være akkurat disse samiske stedsnavnene, vet ikke jeg. I det empiriske verket «Lappiske stedsnavn i Troms fylke», som kom i 1935 og er skrevet av Just Qvigstad, forsker i samisk språk, historie og kultur, konkluderes det med at så godt som alle samiske stedsnavn langs kysten av Troms fylke er norske lånord.

Sist samiske stedsnavn var tema i Tromsø, var ved valget i 2011. Da sa et flertall av velgerne nei til å innlemme Romsa/Tromsø i samisk språkforvaltningsområde. Men kort tid etterpå – som lyn fra klar himmel – ble en samarbeidsavtale mellom Sametinget og Tromsø kommune lagt på bordet. Kommunen forplikter seg her til “å få samiske stedsnavn brukt i offentlig sammenheng fortrinnsvis i samarbeid med institusjoner, sameforeninger, museer eller forskningsinstitusjoner». (artikkel 5 i samarbeidsavtalen om “Samisk språk og samisk stedsnavn”).

Det dreier seg altså her ikke bare om skilting. Samiske stedsnavn skal brukes i “offentlig sammenheng”. Hvorfor og i hvilken sammenheng sier avtalen ingen ting om. Kommer dette i tillegg til de øvrige avtaleforpliktelser som kommunen påtar seg overfor Sametinget? Den eneste konkrete forpliktelse Sametinget påtar seg i avtalen, er omtalt i artikkel 15 “Oppfølging og rapportering”. Her forplikter Sametinget seg til å delta på møter på administrativt og politisk nivå med formål “oppfølging av denne avtalen, samarbeid og samordning”.

Politikere liker ikke alltid å bli minnet om hva de har bidratt til, slik er det også i dette tilfellet. Sametinget er tildelt ekstra handlingsrom i artikkel 2 “Samarbeidets karakter” i avtalen: “Denne avtale er ikke til hinder for samarbeide som ikke er nevnt i denne avtalen”. Ja, det står faktisk det. Et flertall av politikerne i Tromsø kommunestyre så åpenbart bare det de ville se og oppdaget derfor heller ikke sameintelligensians taktiske klokskap i sin bit-for-bit strategi i de lange linjers politikk. Samarbeidsavtalen blir nu brukt for alt det den er verd for å skaffe Sametinget landsomfattende innpass i kommunereform-prosessen. Byrådet i Tromsø bør gjennomgå avtalen. I sin nåværende form splitter samarbeidsavtalen befolkningen.

Nye samiske stedsnavn dukker jevnlig opp på norske kart også på steder hvor samiske navn er totalt ukjent for lokalbefolkningen. I beste fall blir slike stedsnavn benyttet på noen av disse stedene, av reindriftssamer som er på besøk der om sommeren med sine reinsdyr.