Fremskrittspartiets suverent dyktigste representant i regjeringen, Ketil Solvik-Olsen, var selvsagt den av ministerne som dro den største kaninen opp av hatten da han tidligere i uken stolt forkynte at bevilgningene til samferdsel var doblet, i forhold til hva de rødgrønne hadde gitt.
Regiondirektør i Statens vegvesen i Nord-Norge, Torbjørn Naimak, var kjapt ute og sa seg storfornøyd med det. Ikke bare hadde landsdelen fått 700 millioner kroner til Hålogalandsbrua, 340 millioner kroner til Harstadpakken, 318 millioner kroner til Nordnesfjellet i Kåfjord og 50 millioner kroner til Sørkjosfjellet i Nordreisa. Finnmark hadde fått til Alta Vest og Tromsø får 80 millioner kroner til å ferdigstille Tromsøysundtunnelen. Dette høres da storveies ut. Eller?
Ikke ifølge fylkesråd for samferdsel i Troms, Ivar B. Prestbakmo (Sp). I et intervju med Nordlys sier han: – Dette budsjettet er dårligere enn det som var signalisert. Vi får 137 millioner kroner til vedlikehold av fylkesveiene, og det er nøyaktig det samme som sist – bare justert for prisstigning. Det betyr at det fortsatt tar 40 år å ta igjen vedlikeholdsetterslepet, og det er ikke greit.
Riksveiene er rett nok dem som får økningen, mens fylkesveiene er på stedet hvil.
Problemet er bare at i Troms er det fire ganger så mye fylkesvei, som det er riksvei.
Staten passer på sine egne veier, men tryner på fylkesveiene. Dette er en trussel for bosetting og næringsutvikling i fylket. Det er et gigantisk paradoks når regjeringa sier at landet skal leve av sjømat, men ikke gjør mer for å ruste opp de veiene som denne næringa er avhengig av. Det slaktes ikke en eneste fisk langs E6. Det er fra Senja, Arnøya og andre kystsamfunn denne fisken skal transporteres, sier Prestbakmo.
Det er klart at når det gjelder samferdsel, vil situasjonen alltid kunne bli bedre, men her må jeg faktisk si meg enig med Naimak. Samferdselsbudsjettet er en klar forbedring fra tidligere. Men at det fortsatt er en lang vei å gå, er det liten tvil om. Selv om veistubben er aldri så hullete.