Tromsø har alltid kunne slå seg på brystet og si at den har Norges beste uteliv. Tidligere hevdet man også å ha flest barer per innbygger i Europa, men den myten har nettfakta med årene fått avlivet. Uansett, Tromsø har vært en kul plass fordi det har vært morsomt å drikke her, spennende å spise her og at man alltid var garantert et yrende menneskeliv, uavhengig av hvilken dag i uka man valgte.

Den høye studentandelen gjorde at man var sikret frisk blod i bylivet, og folk som var åpent på søk etter nye venner og nye opplevelse. Andre nordnorske byer har ikke nådd Tromsø til ankelen en gang, når det gjelder «trøkk» på byen. Og det er derfor stedet har slik en høy stjerne, både hos utenlandske turister og nordmenn flest.

Selv flyttet jeg nordover fra Oslo for et halvt år siden. Hadde jeg flyttet til Mosjøen, Narvik eller Kirkenes, er jeg neimen ikke sikker på at jeg hadde fått besøk av venner fra Østlandet. Til Tromsø kommer imidlertid folk gladelig, og huset har hatt gjester sørfra nærmest hver helg. Og det har nettopp å gjøre med at Tromsø er et morsomt sted å være – blant annet på grunn av utelivet.

Den siste uka har Tromsø dessverre opplevd et kraftig tilbakesteg på den fronten, i og med at hele fire steder har blitt stengt. Dette er ikke hvilke som helst steder, heller. Byens største fotballpub, O’Leary’s, er borte, restauranten Babettes Gjestebud har måtte legge ned og sjarmerende Huken har blitt begjært konkurs, på grunn av for sent betalt moms. Det ser imidlertid ut til at sistnevnte har åpnet dørene igjen. Perez, byens mest intime vannhull, har også satt kroken på døra, noe som er svært trist. Baren var i samme gård som Tromsøs første bar ble startet i 1798. Tromsø ble etablert som by bare fire år før. Hva folk drev med i mellomtiden har historikerne ingen anelse om, men kjedelig var det.

Allerede i 1840 fikk Tromsø tilnavnet «Nordens Paris» av den tyske turisten G. Hartung, som syntes det var så livlig her, og dette imaget har byen hatt i 175 år. Går nå utviklingen i retning av at Tromsø ikke lenger blir det? Blir vi mer som Harstad og Bodø dag for dag? Og i så fall: hva er grunnen?

En statistikk fra 2014 slår fast at nordmenns alkoholforbruk har økt med 40 prosent de siste 20 årene. Og det er dem med høy utdanning som øker mest. Ingenting der som tilsier at man kan forvente en tilbakegang for utelivet i Tromsø. Men samtidig sier den årlige Folkehelserapporten at yngre drikker langt mindre enn for tolv år siden, mens forbruket til den eldre garde øker. Bransjen har ikke rapportert om problemer når det gjelder rullatorparkeringsplasser, så det er nok unge voksne man fortsatt må lite på. Og slik bolig- og leieprisene er i Tromsø, er det mer enn forståelig at det kuttes i antall utekvelder blant studentene.

Tromsø er like dyr å bo i som Oslo, men uten tilsvarende mengde godt betalte jobber å tilby. For første gang på tiår har boligprisen begynt å gå ned. Det er klart at når det går utover hvor mange øl vi drikker, er det krise! Fortsetter det med dagens prisnivå, vil man om kort tid se dokumentarer om hvordan Lars Monsen overlevde 3 måneder i Tromsø, kun på studielån.

Økonomi er én forklaring, fitnessbølgen er en annen. Aldri har flere tromsøværinger jogget langs lysløypa eller sykkelstien ved Kvaløyvegen. Burde utelivsbransjen hyttet med neven hver gang en friskus i treningstøy peser forbi? Neppe noen grunn til det. Er det noe vi kan være sikre på, er det at joggerne også drikker. Det første man gjør etter en halvmaraton, er å gå på bar. Og studenttallet går også opp, som burde kompensere for eventuell nedgang i alkoholenheter per «utøver». Tromsø vil om kort tid være Norges tredje største studentby.

Utelivsguru Bjarne Michaelsen fremholdt i et intervju at Facebook nok er en viktigere konkurrent for barene. Folk får sitt sosiale liv opprettholdt på chaten, og tar seg et glass hjemme i stedet. På mitt hjemsted, Finnsnes, bruker de samme forklaring på hvordan et sted som for få år siden hadde fem populære utesteder, nå sliter med å holde liv i én, eneste bar. "Skal du være med og ta en øl på Facebook?" - klinger ikke spesielt godt. Folk jeg kjenner i utelivsbransjen i Tromsø sier at de ser en stor forskjell i folks adferdsmønster på byen. I 2005 startet utekvelden kl. 19 på fredager, i dag venter de fleste til kl. 24. Her har jeg helt sett bort fra muligheten at dagens studenter er mer seriøse enn mine samtidige studievenner var.

Selv om det er mørke skyer over utelivet, er det også lysglimt som titter fram. For to dager siden ble det klart at White Guide–Nordens største restaurantguide–hadde tatt med De 4 Roser og Mathallen på listen over Nordens 300 Beste Restauranter. Utelivet leverer med andre ord fortsatt kvalitet, man må bare hyre inn noen innkastere fra Syden, slik at alle får det med seg.