Etter den relativt ukontroversielle nedleggelsen av parlamentarismen, har det vært stille rundt det rød-røde bystyret, men denne uka smalt det alvorlig.

Over 100 millioner må kuttes, for å forhindre kjempeunderskudd i 2016, ifølge byrådsleder Kristin Røymo. Det mest opplagte stedet å starte, er med eiendomsskatten, som økes fra 3,0 til 5,5 promille på boligeiendommer, noe som gir 85 klingende millioner i kommunekassen. «For en gjennomsnittlig enebolig betyr dette en årlig økning av eiendomsskatten på 3.007 kroner», sier byråd for finans, Jens Ingvald Olsen.

I utgangspunktet er vel ikke 250 kroner i måneden noe som knekker privatøkonomien til folk flest, det er bare at man i det regnestykket ikke har tatt med at det i 2016 blir ny hovedtaksering, for første gang siden 2006. Dette vil medføre at man selv uten å øke eiendomsskatten vil oppleve en klar økning.

Med uendret promille går man fra rundt 5.000 kr i 2015 til rundt 10.000 i 2016, men denne vil kunne komme helt opp til ca. 18.400 kr i 2016, med økning i både promille og skattegrunnlag. Dette ifølge Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund. At noe er «høyt skattet» betyr åpenbart noe annet i Jens Ingvald Olsens kretser.

«Problemet med eiendomsskatten er at den ikke tar hensyn til inntekten til folk, den går kun på verdien av boligen. For enkeltmennesker som har en dyr bolig, men ikke høy inntekt, kan det få konsekvenser», sier gruppeleder for Høyre, Erlend Svardal Bøe. Minstepensjonister med egen bolig, vil nok merke dette, og det nytter ikke å si at de «bare kan selge» et hus de har bodd i hele livet.

Jonas Stein i Venstre mener at forslaget er et løftebrudd: «Kristin Røymo sto for to måneder siden og lovet at eiendomsskatten ikke skulle nå 2011-nivået på 3,4 promille, og nå er skatten nesten doblet. Det må være et av de mest spektakulære løftebruddene i tromsøpolitikken».

Det overraskende er i grunn hvordan en kommune som nå må forhindre 100 millioner i underskudd, bare for to måneder siden så ut til å ha flust med penger. Håkøy-forbindelse, E8-tunnel, Otium, tre idrettshaller og Tromsøbadet – det var ikke grenser for hva vi hadde råd til, uansett hva man måtte stemme. Jeg antar at champis-flaskene er tømt, og festen nå definitivt er over.

Som en bekymringsrynke nummer to, har byrådet i samme slengen som eiendomsskatten, sagt nei til byggeplanene på Strandkanten. På sett og vis har eiendomsskatten blitt omvendt proporsjonal med husbyggingen, når de siste boligene som skal binde Strandkanten sammen blir stoppet, fordi en blokk med mellom åtte og seksten etasjer blir ansett som for høy.

Morten Skandfer i Venstre mener at forslaget burde få varsellampene til å lyse: «Det må godkjennes 800–900 boliger i året. De har nå sagt nei til en tredjedel av neste års boligvolum. Det er snakk om 263 boliger, som kunne vært oppstartet neste år, men som nå er tilbake i det blå.»

Byråd for byutvikling, Ragni Løkholm Ramberg, viser til prosjektet «Hvor går Tromsø?», hvor det ble fastslått at fortetting og økning av boliger ikke trenger å skje gjennom «høyhus». Personlig er jeg spent på hvordan man i praksis har tenkt til å få det til.

Byrådets endringer har også skapt problemer for Norsk Boligutvikling (NBU), som siden 2012 har brukt titall millioner på prosjektet, i og med at kommunen da gikk god for planene, og det kun skulle være snakk om mindre avvik i forhold til gjeldende plan for området. Det endelige utfallet gjenstår foreløpig å se.

Helt sikkert er det at hvetebrødsdagen for velgerne er over. Og at dette ikke blir den siste kursendringen fra byrådets side.