Vi har det deilig her på toppen av verden, øverst i næringskjeden av jordens befolkning. Verdens rikeste. Verdens deiligste. Og det blir aldri deiligere enn det blir i måneden vi nå driver og legger bak oss.

Nå har det kanskje ikke vært direkte asketisk og måteholdent de siste 11 månedene, men sammenlignet med desember er det likevel rene og skjære sultestreiken vi har lidd oss gjennom. Det er nå moroa er i gang. Kom, la oss fråtse!

Er det noe det ikke kan bli nok av i disse tider, så er det jaggu mat og søtsaker. Alle de sju sortene skal ned på høykant, uansett hvor tørre og utdaterte de er, men det er selvsagt i tillegg til andre søtsaker, de vi spiser daglig resten av året. Nå kjøper vi inn litt ekstra av dem også.

For det har vært en sann lidelse, denne uutholdelige og magre ventetiden siden halloween.

Flere uker uten ustanselige mengder smågodt skal nå effektivt kompenseres ved hjelp av julekaker, konfekt, deilig og salt lakris, skyhøye kransekaker, nøtter og den smertelige runden vi bare må tyne oss gjennom med de hersens tungtygde fikenene og de flisete og dryppende søte dadlene. Ikke er det godt, men ned skal det. Det er jo jul, og man kødder ikke med tradisjoner. Men bare tilfører dem nye elementer.

Og så må vi ikke glemme all marsipanen vi skal spise. Hauger av deilig marsipan, formet som pølser, nisser og griser. På denne tiden av året har den dessverre begynt å bli litt tørr, og på grensen til uspiselig, sånn siden julemarsipanen blir lansert i juli, men vi proffer vet å vente til midten av måneden, når det nærmer seg slutten av lageret.

For da begynner de å rulle ut påskemarsipanen. Fløyelsmyk, velduftende, kyllingformet og innbydende knallgul påskemarsipan med sjokoladetrekk. Jeg elsker duften av skåldede mandler og melis om morgenen. Det lukter velferd.

Men dette er jo bare det vi skal spise mellom måltidene, for det er de skikkelige middagsmåltidene som virkelig teller. Og da tenker jeg ikke på frokost, lunsj eller nattmat. Altså småsnaskingen av okserull, kokt tunge, juleskinke, sursild, sennepssild, kryddersild, rømmesild, majonessild med hjemmelaget hvitløksmajones. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt.

Eller sylte. Sylterull, ribbesylte, buklistsylte, lammesylte, julesylte og syltelabber. For ikke å glemme akevittmarinert gravlaks og einerrøkt røkelaks med pepper og den stramme bølla rakfisk med rømme og poteter og lefse. Noe må man jo fylle magene og tomrommet mellom måltidene med.

Og da skal det pinadø fråtses, da. Da skal vi spise hele berg av tynnribbe, tjukkribbe og familieribbe, og vi skal servere det med masse poteter og hjemmelaget rødkål med andefett og deilig, feit saus og svisker og sylta fiken. Og vi skal både langtidssteike og korttidssteike, for variasjonens del, for vi skal jo spise den mange ganger før nyttår.

Vi skal spise det fort og brautende, så lyden av kjekssprø svor som knekker gir utslag på Richters skala. Med overfylte skåler av medisterkaker og sossiser. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt.

Men det er ikke nok, for vi har jo ikke glemt pinnekjøttet, det deilige pinnekjøttet – røkt eller ikke eller begge deler, helst begge deler, for variasjonens skyld – som renner av herlig fårefett, overøst med glovarm sjy avrent fra kjøttet, med uendelige mengder melne mandelpoteter og kålrabistappe som glinser av ekte smør. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt.

Og til tonene av «Ei hand å holde i» med Jørn Hoel, skal vi gnage i oss braisserte lammeskanker fra Lyngen, med sirupsseig og tungt redusert morkelsaus kokt på kraft av Lyngen-sau, med hele brett av dampende fløtepoteter med ost. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt. Og en dritdyr, italiensk rødvin.

Men det blir ikke jul uten lutefisk, og siden fisken i seg selv er så mager og herpa av kjemikalier, skal den dynges ned av elver med baconfett og svære, sprø og deilige biter av Skarven-bacon. Uten poteter? Er du gal? Lutefisk med masse poteter! Og gjerne litt ribbefett fra dagen før, samt restene fra den smellfeite kålrabistappa, og det hele skal selvsagt drysses med klissete brunost, sirup, sterk sennep fra Frankrike og ertestuing som glinser i smør. Og så mange runder med påfyll magen og hjernen begjærer. Med masse kruttsterkt juleøl og akevitt.

Og vi skal spise juletorsk og julekveite med hardangersmør og hollandaise, og svære kalkuner stappa med svisker og søte epler og annet godt. Og dette er bare begynnelsen. For alskens feite og deilige desserter skal toppe hele gildet, akkompagnert av kaffe med konjakk, armagnac, calvados, grappa, Baileys og kasser av spesialimportert og sterkt IPA-øl.

Det som er skikkelig kult med dette er at alt – bortsett fra alkoholen – er tilnærmet gratis. I disse dager dynges vi nemlig ned av tilbud fra de store matvarekjedene som er så sjenerøse at det er til å bli rørt av.

Ribbe er så billig at det kjøpes inn og brukes til hundemat, kjøttpålegg pøses ut til under innkjøpspris og bacon og surkål kastes etter deg fra butikkene som om det var konfetti på nyttårsaften. Julepølser selges til én krone kiloet og ferdiglaget grøt gis bort gratis om du forplikter deg til å kjøpe den prisnedsatte julemarsipanen før den blir harsk.

Matvarekjedene er turboen i etegildet vi kaller julemat, de anabole steroidene i systemet som gjør at vi er helt sikre på å kjøpe altfor mye mat, så vi rekker å tømme og kaste rester og utgåtte varer i kjøleskapet minst tre ganger før nyttårsrakettene går til værs.

De er ulvene som henger over oss og jager oss inn i så mange fristende tilbud at det å kjøpe mat nesten blir direkte lønnsomt. En fest! Det koster nesten ingenting for mat nå i desember! Digg.

Det er sannelig deilig å være norsk nordmann i Norge i disse dager. Og da får man kanskje også råd til å gi en slant til en tigger eller en veldedig organisasjon. Uten disse prangende tilbudene fra matvarekjedene hadde det aldri gått.

Nyere forskning viser at hver fjerde bærepose med mat som vi kjøper går rett i søpla. Til sammen kastes det i Norge mer enn 300.000 tonn mat hvert år. Desember og jula er gode bidragsytere her. Men da er det godt å vite at vi i hvert fall ikke blir blakke av det. Man spiser jo ikke mat for å bli mett. Det er jo for å ha det gøy. Og fråtsing er pinadø gøy. God jul!